Industrien trenger arbeidskraft, og Aibel har det siste året fått flere store kontrakter. LO-sekretær Øystein Hansen i Rogaland sier mange av arbeiderne fra Hydro Karmøy kan bli verdifull arbeidskraft for verftsindustrien.
– Nå har jeg påtatt meg en oppgave å prøve å koordinere et arbeid som skal prøve å kvalifisere disse til tilgjengelige jobber. Det viser seg at disse menneskene har en litt for snever fagkrets til å gå rett inn i nye, ledige jobber, sier Hansen.
Skal kvalifiseres til lederstillinger og ingeniørjobber
– Vi skal prøve å oppkvalifisere dem. Kanskje klarer vi å få dem kvalifiserte for både lederstillinger og ingeniørjobber. Det hadde vært kjempespennende, så det skal jeg gå på med stor iver, legger han til.
Også NHO-direktør i Rogaland, Hallvard Ween applauderer forslaget.
– Det er veldig bra, og jeg var veldig glad for initiativet som kom på møtet i dag, sier Ween.
Større behov for arbeidskraft
I tillegg mener han at det må jobbes for å fagutdanne flere unge til industrien.
– Vi må få opp fagutdanningsnivået blant våre egne og få flere ungdommer til å velge yrkesfag som kvalifiserer til de jobbene som skal løses, sier Ween.
For Industrien i hele Rogaland trenger ny arbeidskraft i årene fremover, og dette skaper utfordringer på mange måter. Det fører blant annet til et skrikende behov for utenlandsk arbeidskraft.
– Store utfordringer med utenlandsk arbeidskraft
Per i dag er det kun 450 faste sysselsatte fordelt på tre store skipsverft i regionen. LO-sekretær Øystein Hansen sier dette er en brøkdel av de som til enhver tid er innleid ved verftene. Han mener derfor det er ekstra viktig å passe på at de innleide arbeiderne får det de har krav på i norsk næringsliv.
– Det gir jo store utfordringer i forhold til å ha en oversikt over hvem som til enhver tid har enterpriseoppdrag inne på verftene. De har jo veldig mange som er ansatt i andre firma inne på området. Det gir store utfordringer også for dem som skal kontrollere at ting foregår på en skikkelig måte både på HMS og med tanke på lønn og arbeidsvilkår, sier Hansen.
– De største utfordringene fra vår side er at det er mulig for useriøse aktører å tjene seg rike på å hente inn billig arbeidskraft. noe vi ser på med meget stor vrede, legger han til.
Vil ikke svartmale utenlandsk arbeidskraft
Hallvard Ween er enig, men synes ikke at en skal svartmale bruken av utenlandsk arbeidskraft i industrien.
– Vi står i en viss fare for å sette likhetstegn mellom elendighet og utenlandsk arbeidskraft. Jeg vil understreke at i de aller fleste tilfellene er dette ingen problem. Det går fint og begge parter er fornøyde. Det som oftest kommer frem er unntakene, men i de aller fleste tilfellene oppfører arbeidsgiverne seg anstendig, sier Ween.
