Flere foreldre, som mistet barna sine på Utøya, har meldt seg ut av den nasjonale støttegruppa og flere forteller om full intern splid i gruppa. Det meldte P4 Nyhetene fredag.
– Vi trodde støttegruppa skulle støtte de etterlatte. Vi hadde ambisjoner for framtida da den ble opprettet. De som er rammet sto side ved side ved ettårsmarkeringa, men det gjør vi ikke lenger, sier Vanessa Svebakk til NRK.
Vil ikke melde seg inn igjen
Hun er en av dem som mistet sin datter, 14 år gammel Sharidyn Svebakk-Bøhn, på Utøya den 22. juli. Hun var tidligere leder av støttegruppa i Buskerud, men gikk ut av støttegruppa i 2013 av personlige grunner og ikke etter en konflikt, ifølge henne selv.
– Men jeg ville aldri vurdert å melde seg inn igjen, slik som arbeidet i den nasjonale støttegruppa nå drives, sier Svebakk.
Hun sier flere familier, som mistet barn på Utøya, har meldt seg ut siden 2012 og at flere meldte seg ut i vår. Hun har vært i kontakt med mange av disse familiene.
– Flere opplever at Den nasjonale støttegruppa ikke representerer medlemmenes meninger lenger. Det har den ikke gjort siden 2012. Gruppa skulle være en partipolitisk uavhengig organisasjon og det har den ikke blitt. Mange føler den har blitt en forlengelse av AUF, og det er utrolig trist at noen sitter med en slik opplevelse, sier Svebakk.
Les også:
Uenige om Utøyas framtid
Svebakk sier støttegruppa i starten gjorde en meget god jobb, men at altfor mye av støttegruppas fokus siden 2012 har vært på hva som skal skje med Utøya. Dette har splittet organisasjonen.
– Hovedsaken har blitt hva som skal skje med øya Utøya, og dette har hindret arbeidet med å ivareta de berørte og hjelpe dem inn i et spor der de kan leve videre. Fokuset har blitt tatt bort fra helseutfordringer for de etterlatte, barn som har falt ut av skolen og hjelp til å komme tilbake i jobb, sier Svebakk.
Tidligere i sommer leverte hun et åpent brev, på vegne av flere etterlatte, til statsminister Erna Solberg. I brevet ba de statsministeren ta ansvar for Utøyas fremtid. I brevet skriver de at de føler seg sviktet av AUF og støttegruppa.
– De fleste etterlatte har ennå ikke orket å ta stilling til hva de mener skal skje med Utøya. AUF og støttegruppa påstår i flere medier at flertallet av de etterlatte støtter gjenreisningsplaner for Utøya, noe vi stiller oss uforstående til.
– Vi etterlatte vet godt hvem som er for, imot, og hvem som ikke har tatt stilling til saken. De sistnevnte er faktisk den største gruppa, og vi har gjentatte ganger bedt om mer tid, om fred og ro fra Utøya-saken, uten å bli hørt av AUF og støttegruppa.
– Blir ikke ivaretatt
Hun sier mange av de etterlatte føler at deres behov og meninger ikke blir ivaretatt av støttegruppa. De er i mindretall, ettersom støttegruppa er åpen for alle som føler seg sterkt berørt av terrorhandlingene 22. juli.
– Det vi synes er utfordrende er at etterlatte alltid vil være i mindretall sammenlignet med overlevende og pårørende. Det er også bekymringsfullt at de familiene som aldri har vært medlem av støttegruppa, og de familiene som har meldt seg ut, ikke blir ivaretatt av noen.
– Disse familiene fikk for eksempel aldri informasjon om minnemarkering, og uansett hvor man står i saken, så skal 22. juli være en dag for alle – og spesielt de etterlatte – uavhengig av medlemskap i støttegruppa, sier Svebakk.
Denne bekymringen har hun skrevet flere brev om, både til statsministeren og flere statsråder.
- Les:
– Trist
Leder av den nasjonale støttegruppa, Trond Blattmann, synes det er trist at folk melder seg ut av støttegruppa.
– Jeg mener støttegruppa er den som er best til å ivareta etterlatte, overlevende og pårørende etter terrorhandlingene 22. juli, så det synes jeg er trist.
– Forstår du at noen melder seg ut?
– Her er det helt klart mange saker der det er mye følelser, og jeg har forståelse for at dersom folk har et annet syn, så må de velge å melde seg ut.
Blattmann sier støttegruppa har hatt en organisatorisk prosess der alle fylkeslag har fått komme med sine syn på hva som skal skje med Utøya, og at han må forholde seg til flertallets vilje.
– Flertallet var klare på at man ønsket å gi AUF anledning til å sette i gang sitt arbeid, men alle ba om mer tid, og det fikk vi. Vi ba AUF om en utsettelse av bygningsarbeid og rivning, og det fikk vi fra 2011 til oktober 2014. AUF vil også ivareta de delene av kafebygget der ungdommer mistet livet og de lar også pumpehuset bli stående. Dette var noe som de etterlatte var veldig opptatt av, og sånn sett er de ivaretatt, men det er klart det er trist at folk melder seg ut.
Ikke partipolitisk
Blattmann er helt uenig i at støttegruppa er blitt en forlengelse av AUF. Han er helt klar på at gruppa er partipolitisk uavhengig.
– Vi er ikke AUFs forlengede arm, vi er tvert imot nasjonal støttegruppe og opererer helt upolitisk. Men det er klart vi må ha et samarbeid med AUF, det var tross alt den organisasjonen som ble sterkest rammet i den terrorhendelsen som skjedde på Utøya.
– Vi må også forholde oss til politiske myndigheter og har vært i hundrevis av møter med politiske myndigheter både på sentralt og lokalt nivå, for vi er avhengig av et samarbeid for å sørge for helseoppfølging av dem som er rammet. Men vi jobber ikke partipolitisk, vi jobber mot dem som til enhver tid styrer, sier Blattmann.
– Viktig å stå sammen
Blattmann mener det er viktig at støttegruppa er for alle, selv om de etterlatte føler seg i mindretall.
Gruppa har ikke noen medlemskontingent og er åpen for alle som føler at de er sterkt berørt av hendelsen. Støttegruppa har nå over 1400 medlemmer.
– Er det noe vi har vært tydelige på, så er det at vi skal ha ei støttegruppe for alle. Vi er veldig opptatt av at vi ikke skiller mellom Utøya og Regjeringskvartalet og at vi ikke skiller mellom overlevende, etterlatte og pårørende.
– Vi står sammen alle som én. Det er veldig viktig, for det er det som binder ei støttegruppe sammen, sier Blattmann.