Det er sannsynlig at det verdenskjente Osebergskipet er bygget på Sørlandet. Det mener fylkeskonservator i Vest-Agder, Frans-Arne Stylegar.
En omfattende kartlegging av eiketømmerets historiske fingeravtrykk i Agder kan gi svar på spørsmålet i løpet av to-tre år.
Osebergskipet er det eneste av de tre store norske vikingskipene hvor opphavssted ikke er kjent.
Oseberg eldst
Tuneskipet fra Østfold ble bygget rundt 905 - 910, mens Gokstadskipet fra Vestfold er fem-ti år yngre. Det er kjent at Osbergskipet er det eldste fra rundt 820 - 830 og ble haugsatt i 834. I motsetning til Tune og Gokstad er det ikke kjent hvor Osebergskipet er bygget.
Det eneste som er sikkert er at det ikke kommer fra samme sted det ble funnet, men heller ikke fra andre steder i nord-Europa der eiketømmeters dendrokronologi er kjent.
Fingeravtrykk
Dendrokronologi er trærnes fingeravtrykk.Trær danner årringer i vekstsesongen og det dannes én årring pr. sesong. Årringenes tykkelse er avhengig av klima.
Trær av samme art som vokser i samme område får like årringer i et gitt år og har forskerne en lang nok sekvens av årringer, er den som et ”fingeravtrykk”. Ikke bare kan tidspunktet bestemmes, men også opphavsted.
- Ut i fra dette kan vi slå fast at Osebergskipet ikke er fra Vestfold der det ble funnet, sier Frans-Arne Stylegar som er fylkeskonservator i Vest-Agder.
Årringskurver
Stylegar sier det finnes gode årringskurver for perioden fra sør-Sverige, Østersjøområdene og Danmark, ja egentlig i det meste av nord-Europa.
- Derimot så mangler vi noe fra Agder-kysten. Samtidig vet vi at den samme kysten er en av de virkelig store eikebrukende provinsene som ikke har sin egen årringskurve, så det er en besnærende tanke at Osebergskipet ble sjøsatt et eller annet sted mellom Frierfjorden og Stavanger, sier Stylegar.
Interessante funn
Det er allerede funnet to skip, et i Roskilde i Danmark og et i Oslo, som høyst sannsynlig kommer fra Lyngdal. Maritim konsulent i Vest-Agder fylke, Gunnar Eikli, sier at fartøyene "Roskilde 2" og "Sørenga 3" er bygget av samme materiale.
- Dette materialet sammenfaller med det som må ha vært en stavkirke under nåværende Austad kirke i Lyngdal. Sånn sett er det fantastisk at en ny vitenskapelig metode kan koble sammen ting som vi har andre kilder til fra før, sier Eikeli.