Nye byggeregler i strandsonen

Regjeringen har i dag vedtatt nye retningslinjer når det gjelder forvaltningen av strandsonen langs sjøen her i landet.

– Jeg er glad for at de nye reglene sikrer strandsonen og allemannsretten, og samtidig gir oss muligheten til å være mer fleksible.

Det sier Eirin Sund som er energi- og miljøpolitisk talskvinne i Arbeiderpartiet.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) fremhever at de nye retningslinjene både er en innskjerpelse og en justering.

Regjeringen skjerper byggeforbudet i 100-metersbeltet, men vil gjøre det lettere å få unntak for kommunal næringsutvikling i områder av landet med mindre press på strandsonen.

Statsministeren, kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) og miljøvernminister Erik Solheim (SV) møtte fredag pressen i det populære strandområdet Huk på Bygdøy utenfor Oslo, for å presentere de nye retningslinjene.

– Dette sikrer muligheter for utvikling i distriktene. Vi opprettholder en streng praksis for bygging i sentrale strøk, men åpner mer for kommunale prosjekter, særlig innen næringsutvikling, i områder med mindre press på arealene, sier Stoltenberg.

Fortsatt strengt på Sørlandet

De nye retningslinjene gir rom for større geografisk differensiering, samt mulighet til å differensiere innad i den enkelte kommune.

Men det skal fortsatt være en streng praksis for bygging i strandsonen på Sørlandet og i Oslofjord-regionen.

Det er store forskjeller mellom kommunene, og retningslinjene deler derfor kysten inn i tre kategorier.

Sørlandskysten har havnet i den nest strengeste kategorien.

Det er strengest føringer der det er størst press på arealene.

Den første kategorien er Oslofjordregionen, som skiller seg ut med størst press.

I neste kategori er det også stort press, om enn noe mindre. Det gjelder Sørlandskysten og sentrale deler av Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene.

Hensyn til lokalt selvstyre

De nye reglene slår fast at statlige myndigheter skal legge vekt på det lokale selvstyret når de vurderer innsigelse i en sak.

Senterpartiet i Aust-Agder tolker de nye reglene slik at Regjeringen åpner for å gi større frihet for kystkommunene på Sørlandet til å forvalte strandsonen.

– Kommunene skal i større grad få lov til å bestemme over utbyggingen i strandsonen selv. Jeg håper at det nå blir litt mindre frustrerende å være lokalpolitiker.

Det sier Kristen Bjormyr fra Arendal og leder av Senterpartiet i Aust-Agder.

Ikke fritt fram

Ordfører i Risør, Knut Henning Thygesen fra partiet Rødt, tror ikke de nye retningslinjene legger opp til en mer liberal holdning til bygging i strandsonen.

– Etter det jeg kjenner til så åpner ikke regjeringen opp for en mer liberal politikk i strandsonen. For et par år siden ble det strammet til i strandsonen og det tror jeg er hovedinnholdet i de nye reglene. Jeg er for at staten skal ha et overordnet ansvar for forvaltningen av kysten vår, sier Thygesen.

– Men Sørlandet har ikke havnet i den strengeste kategorien i denne soneinndelingen?

– Jeg har ikke lest denne rapporten, men tror at situasjonen blir den at vi får fortsatt klare statlige retningslinjer for å hindre en videre utbygging av strandsonen for å forsvare allmennhetens rett til tilgang og ta vare på den flotte naturen vi har, sier Thygesen.

Han legger til at reglene vil bli klarere for hva kommunene kan forvalte i forhold til staten.

Mer fleksibelt

Eirin Sund som er energi- og miljøpolitisk talskvinne i Arbeiderpartiet sier at man nå skal få et mer fleksibelt system.

– For meg er det viktig at hver enkelt skal kunne komme seg på stranden. Vi lever i et langstrakt land med store regionale forskjeller. Til og med innenfor en kommune kan det være forskjell i pressområder. Derfor er det bra at vi gjør systemet mer fleksibelt og sikrer et lokalt selvstyre, sier Sund.

Hun legger til bygging i strandsonen ikke bare gjør områder mindre tilgjengelige.

– I noen tilfeller så vil jo faktisk bygging i strandsonene gjøre et område ennå mer tilgjengelig for allmennheten. Det ser vi jo flere eksempler på allerede langs kysten, sier hun.

Hun legger til at en streng praksis for bygging i sentrale strøk opprettholdes, mens det i områder med mindre press på arealene gis større rom for å vurdere utbygging gjennom kommunale planer, spesielt til næringsutvikling.

Lettere med næringsutvikling

Presset er ikke like stort for tredje kategori, som er de mindre sentrale delene av kysten i Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Trøndelagskysten, og for alle kystkommunene i Sogn og Fjordane, Nordland, Troms og Finnmark.

Her gis større rom for å vurdere utbygging gjennom kommunale planer, spesielt til næringsutvikling, som for eksempel sjørettede reiselivsanlegg.

– Vi vil gjøre det enklere å drive næringsutvikling langs kysten, samtidig som vi stanser den nedbyggingen og privatiseringen av strandsonen som vi har sett i de største pressområdene. Vi vil sikre alles adgang til stranden og gjøre forvaltningen mer fleksibel. De nye reglene sikrer dette på en god måte, sier Sund.