– Tvilsomt at norske isbjørner må i fengsel

Eksperter fra alle «isbjørnlandene» samlet seg denne uka i Tromsø for å finne ut hvordan mennesker skal unngå konflikter med den hvite kjempen.

Den for tiden er opptatt med å fange sel på isen i Alaska, Canada, Grønland, Svalbard og nordlige Russland, men når våren kommer og isen trekker seg tilbake, blir bjørnenes konge vandrende rundt på leting etter mat.

– Den kan gå i flere måneder uten mat, men når den etter hvert utpå høsten blir mer og mer sulten trekker den gjerne mot bosettinger der det er søppel og mennesker, sier Dag Vongraven, som er seniorrådgiver i Norsk Polarinstitutt og formann i den internasjonale isbjørngruppa.

I nordlige deler av Canada er det til tider så mye isbjørn som ferdes på samme steder som folk, at de har måttet lage et eget isbjørnfengsel for å «straffe» bjørnene som kommer for nær mennesker i byen Churchill.

Overvåker bjørnene fra helikopter

Etter 30 dager i ei lita celle har bjørnen fått en «lærepenge», og de fleste kommer aldri tilbake forteller Vongraven, som var på befaring ved isbjørnfengselet i fjor høst.

– Isbjørn er smarte dyr, og de fleste lærer meget fort. Det er klart at det ikke er noe hyggelig å få en bedøvelsespil i skinka og så bli innesperra i ei celle uten mat i en måned, sier han.

I motsetning til isbjørnene på Svalbard blir disse bjørnene merka og registrert så forskerne kan følge med på hva de gjør fra helikopter eller satellitter.

– Sysselmannen på Svalbard registrerer informasjon om hendelser hvor bjørnene blir skutt, derfor vet vi lite om de møtene hvor både bjørn og menneske overlever, sier han.

Derfor samarbeider forskere og forvalterer fra isbjørnnasjonene om å lage en database hvor alle som kommer i nærkontakt med en isbjørn kan legge inn informasjon. Over tid håper de at det vil føre til at man mye mer kunnskap om slike hendelser og årsaken til at det skjer oftere nå enn før.

Norske isbjørner går fri

– Vi ønsker å samle informasjon om mer enn bare hvor og når slike møter mellom mennesker og isbjørn skjer, men også hvor mange bjørner, hvor mange mennesker, hva de måtte gjøre for å skremme den og hvordan den oppførte seg, sier Vongraven.

Hvis prosjektet blir godkjent av isbjørnnasjonene på det neste partsmøtet under «Isbjørnavtalen fra 1973» i Moskva i november, kan databasen være klar neste år.

– Da kan vi forhåpentligvis få mye mer kunnskap om hva som skjer når isbjørner og mennesker kommer i konflikt med hverandre, og være bedre rusta til å sette inn tiltak, sier han.

– Kan det bli aktuelt med isbjørnfengsel på Svalbard?

– Nei, det er ressurskrevende å bygge og drifte et slikt fengsel, med alt logistikken rundt det.

I byen Churchill, i likhet med mange andre steder i Nord-Amerika og på Grønland, bor det i mye større grad enn på Svalbard mennesker og isbjørner «oppå hverandre» store deler av året.

Selv om en 17 år gammel gutt ble drept av en isbjørn på Svalbard i 2011, er det svært sjelden at de slår seg ned nær folk over tid.

– Så før problemet er blitt større, tror jeg ikke isbjørnfengsel er veien å gå.

Stadig oftere ferdes isbjørn og mennesker på samme sted, og i videoen fra da en isbjørn kom om bord på båten «Hydrograf» i 2011 kan du se at de er nysgjerrige vesener: