Fylkesordfører i Finnmark, Runar Sjåstad (Ap), forteller at han personlig er bekymret for situasjonen på Kola. Spesielt plages han av at de gamle reaktorene ennå holdes i livet.
– Personlig så er jeg bekymret – spesielt for de gamle reaktorene på Kola. Dette er en hårfin balanse mellom å være bekymret og ikke skape unødvendig frykt. Selv om de er blitt utbedret og fått sikkerhetsoppdateringer, så er ekspertenes råd at de ikke burde gå ut over deres egentlige levetid, forteller han.
Økonomiske motiv
Fylkesordføreren har selv tatt opp uroen rundt Kola-reaktorene på øverste hold i Norge, og med lokale myndigheter i Russland.
– Vi får tilbakemelding på at dette blir tatt seriøst, men når alt kommer til alt så er det de økonomiske argumentene som veier tyngst, sier han.
Sjåstad forteller at også Norge er med på dette.
– Det er mange på vår side som ønsker at vi skal kjøpe kraft der ifra. Men jeg håper de tar inn over seg at vi som marked også påvirker produksjonen på Kola, ettersom Kola i er selvforsynt allerede med kraft. Importen vil øke driftstiden ytterligere på de gamle reaktorene, som jeg mener bør avvikles snarest, sier han.
- Les også: Har nedfôret sauer i 25 år
Bygges flere reaktorer
Slik kan situasjonen se ut for Norge ved et eventuelt Kola-utslipp. Beregningene er gjort at met.no
Foto: Hilde Haakenstad og Jerzy Bartnicki/Meteorologisk instituttFylkesordføreren har også tidligere fått signal til at det skal bygges flere reaktorer på Kola.
– I utgangspunktet syntes jeg dette var positiv. Nye reaktorer kan bety bedre sikkerhet og at de gamle reaktorene blir kuttet ut. Men så har signalet vært at at disse reaktorene skulle komme i tillegg til de gamle.
– Hvordan er sikkerheten i Norge hvis det skulle skje noe?
– Det blir vanskelig å spekulere i uten å skape frykt. Men det som opptar meg er varslingsrutinene. Vi vet at det finnes rutiner, men vi vet også at de ikke fungerer. Ulykker på området blir ikke varslet før i etterkant. Vi har selv rutiner med lokale instanser om hvordan vi skal få samfunnet til å bli oppegåendes hvis det først skjer noe. Men ellers er det lite man kan gjøre, sier Sjåstad.
- Les også: Politisk svik - og ungarsk pasta
Usikker på sikkerheten
Også i Russland er det skepsis mot ytterligere bruk av de gamle reaktorene på Kola. Atomfysiker Andrej Osharovskij er sterkt kritisk til sikkerheten rundt de to eldste reaktorene ved Kola Atomkraftverk.
– Dette er førstegenerasjons reaktorer. De skulle vært stengt for lenge siden. De mangler blant annet sikkerhetskapsel hvis det skulle bli utslipp. Andre land har tatt ansvar etter det som har skjedd i Fukushima. Japans statsminister har sagt at landet skal orientere seg mot fornybar energi. Forbudskansler Angela Merkel i Tyskland har stengt syv gamle reaktorer av samme generasjon som de eldste på Kola. Hadde vi bare vært i Tyskland – så ville de også vært stengt nå, sier han.
- Les også: Dette gikk galt i reaktor fire
Støtter kjernekraft på Kola
– Vi kan ikke løpe fra atomvirkeligheten vår. Den er her og vi må forholde oss til den, sier Sergej Zhavoronkin.
Foto: Morten RuudSergej Zhavoronkin, tidligere leder av Bellona Murmansk, og nå sekretær i rådet for sikker bruk av atomenergi i Murmansk fylke, er i utgangspunktet positiv til atomkraft. Han mener at man må akseptere atomkraften i Russland, men at man kan stille spørsmålstegn ved sikkerhet.
– Vi kan mene hva vi vil, men vi kan ikke løpe fra at her i Murmansk fylke så har vi masse atomvirksomhet. Vi har etterlatenskaper fra den kalde krigen med de usikrede lagrene for brukt atomavfall i Andrejeva Bukta, vi har atomisbryterflåten, atomubåter og kraftverk. I tillegg har vi transport av brensel, brukt brensel, avfall og så videre. Dette må vi forholde oss til, sier Zhavoronkin og tilføyer:
– Vi vet at rundt 15 prosent av befolkningen er mot atomenergi. Vi jobber ikke opp mot dem. Vi jobber derimot for å overbevise de som er i tvil. Atomenergi er bra, så lenge sikkerheten er ivaretatt, sier han.
- Les også: Frp vil satse mer på atomkraft
