– Jeg syns det er skuffende at han velger å ekslkudere noen for å bruke niqab. Det dreier seg jo verken om et ordens eller adferdsproblem, sier Sandra Maryam Moe, leder i Alnor, det muslimske samfunnet i Tromsø.
Hun reagerer på nyheten om at professor Nils Aarsæther ved Universitetet i Tromsø i fjor valgte å nekte en kvinnelig student adgang til sin forelesning, fordi hun brukte det ansiktsdekkende sløret niqab.
SE TV-SAKEN HER:
Studenter i Tromsø er kritiske til professoren som nekter det muslimske hodeplagget niqab brukt på sine forelesninger.
Få bruker niqab
Han mener at sløret gjør kommunikasjonen med studenten vanskelig. Dette betviler Moe, og viser til land hvor niqab er vanlig i bruk, og kvinner deltar i samfunnet på lik linje med og uten niqab.
– Jeg håper dette er en storm i vannglass. Norge er et åpent og inkluderende land, og det er så få som bruker niqab i Norge at man skal akseptere dem for det, og la dem benytte seg av de mulighetene vi har i samfunnet, sier Moe.
Hun forteller at antallet kvinner som bruker niqab i Tromsø kan telles på en hånd.
Universitet bestemmer selv
Statssekretær Kyrre Lekve.
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIXStatssekretær for forskning og høyere utdanning, Kyrre Lekve mener hver enkelt utdanningsinstitusjon må fastsette rammene rundt undervisningen, men at slike forbud må være nøytrale og ikke diskriminerende.
– Her ser det ut som begrunnelsen er knyttet til det med kommunikasjon og det å se ansikt. Da er det en generell begrunnelse bak forbudet, noe man har anledning til å foreta, sier Lekve.
Han mener det er viktig at ledelsen på universitetet blir spurt før en foreleser velger å nekte studenter adgang.
Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen mener de ikke har lovhjemmel til å nekte studenter med niqab adgang til forelesning.
– Vi har så vidt diskutert saken i dag. Blir det en problemstilling for oss må vi forholde oss til regelverket. Vi ser ikke at vi har hjemmel til å nekte noen adgang, sier Ottersen.
Redd rasisme
Aarsæther selv ønsker ikke å bidra til at debatten skal utvikle seg i en rasistisk retning.
– Skrekkscenarioet må være at jeg får klapp på skuldra av rasistiske miljøer. Gjennom media spilles det ut slike kort som fundamentalister på begge sider griper begjærlig etter for å få til en hatpreget debatt. Det er ikke det jeg ønsker, sier professoren.
Han er opptatt av at han ønsker en debatt om åpenhet og kommunikasjon, og det uønskelige ved å dekke til ansiktet, uavhengig av hvilken grunn man har.
- LES OGSÅ:
