Psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen jobber ved Senter for krisepsykologi, som har deltatt i arbeidet etter store ulykker og katastrofer både i Norge og i utlandet, og som også har vært sentrale i oppfølgingen etter 22. juli.
– Når ulykken er ute, kan de lett føle seg utilstrekkelige. Utfordringen er ofte at de lokale kriseteamene får for lite erfaring, slik at når det skjer noe dramatisk, så har de litt lite erfaring i å håndtere de berørte, sier han.
- Les også: Sorgarbeid på Facebook
- Les også: Krisepsykologi kan gjera det verre
Mindre forberedt på større ulykker
Kristoffersen mener at kriseteamene i små kommuner som Vadsø ofte er mindre forberedt når det oppstår kriser, fordi de får lite trening i å hjelpe mennesker som blir rammet av slike hendelser.
Men han påpeker at følelsen av å ikke kunne hjelpe nok, er vanlig for alle som blir involvert i krisehjelp.
– Utilstrekkelighet er nok en følelse som alle hjelpere kan kjenne på fra stund til annen, spesielt når det gjelder barn. Barn som er offer, barn som er berørte, er alltid en belastning å jobbe med.
- Les også: Skolene forberedt på sorgarbeid
Lære om kriser og sorg
I Vadsø kommune ønsket de å lære mer om hvordan man kan hjelpe mennesker i sorg og krise på en bedre måte, og inviterte derfor Kristoffersen hit denne uken for å holde foredrag for både helsepersonell, lærere og andre som i sitt arbeid møter mennesker i svært vanskelige situasjoner.
– Hovedformålet er at vi skal være oppdatert og for så vidt lære mer om kriser og sorg.
Marit Nordstrand, nestleder på ambulerende enhet i kommunen, mener likevel de som skal hjelpe har de nødvendige kunnskapene og ferdighetene til å hjelpe.
– Jeg oppfatter ikke at det er et problem. Jeg oppfatter at de som er involvert i ulike hendelser, de takler det veldig bra. Men jeg tror at generelt sett så er det sånn at kompetanse gjør at vi gjør en bedre jobb, og også innenfor det her feltet så er det sånn at ting kanskje endrer seg litt underveis, og at man får ny kunnskap blant annet gjennom forskning og erfaring, som gjør at man kanskje gjør ting litt annerledes nå enn man gjorde det for 20 år siden, eller for 10 år siden, for den saks skyld, sier hun.
