Se bildene av Venuspassasjen

I områder med midnattssol i Norge var himmelfenomenet synlig helt fra start. I store deler av verden var det bare mulig å se deler av passasjen.

I Tromsø var store mengder mennesker samlet ved Templarheimen for å få med seg himmelfenomenet, som også ble vist på storskjerm.

– Det er solgt over 1000 solformørkelsesbriller, og folk delte på brillene, så det var nok mer en 1000 folk her, sier Maria Wulf Haugland til NRK.

Hun jobber ved institutt for informatikk på UiT, og har i natt hatt ulike aktiviteter på templarheimen for å promotere realfag.

• SE BILDENE: Venuspassasjen i hele Norge
• LES OGSÅ: Se venuspassasjen fra der du bor
• LES OGSÅ: Solobservatoriet fylles når Venus passerer foran sola

Haugland forteller at både barn og hunder var med for å se Venuspassasjen og at folk hadde med seg både telt og mat, for å følge fenomenet gjennom natta.

Like etter sju begynte det å tømmes ved Templarheimen. NRKs utsendte reporter Jan Riise Pedersen rakk å få med seg siste bit av passasjen.

– Det var en liten svart prikk som lå over sola. Det var fantastisk, selv om det kanskje ikke høres så voldsomt ut, sier han.

• SEND OSS DINE VENUSPASSASJE-BILDER TIL nordnytt@nrk.no

Arrangement i hele landet

Himmelfenomenet 6. juni ble feiret med arrangementer fra Vardø i nord til Kristiansand i sør. Hele venuspassasjen ble også direktesendt på NRK.

I Oslo sørget et lett skydekke for begrenset sikt mot sola da den sto opp natt til onsdag.

Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard oppfordret på forhånd alle til å gripe denne muligheten.

– Dette blir siste mulighet for med egne øyne å se et fenomen som gjorde astronomi til vitenskap, sa Ødegaard.

• LES OGSÅ: Vil lokke deg ut midt på natta for å se dette
• LES OGSÅ: Se venuspassasjen nå

Vitenskapelige framskritt

Den tyske vitenskapsmannen Johannes Kepler klarte allerede i år 1619 å beregne planetenes relative avstand til sola. Han forutså da at neste venuspassasje ville forekomme i 1631.

Forutsigelsen var riktig, men Kepler fikk aldri stadfestet det selv, ettersom han døde i 1630.

I 1716 fremmet briten Edmund Halley en teori om at venuspassasjen kunne benyttes til å beregne den absolutte avstanden mellom sola og planetene.

Men han var for lengst død da astronomene endelig fikk en anledning til å utføre beregningene. Det ble gjort under venuspassasjene i 1761 og 1769.

Disse observasjonene er siden blitt trukket fram som et vendepunkt for astronomien. Flere hundre astronomer i land over hele verden samarbeidet om dem.

På oppdrag fra kongen

Også Norge spilte en rolle den gang. Før venuspassasjen den 3. juni 1769 reiste jesuittpresten og astronomen Maximilian Hell fra Wien i Østerrike-Ungarn til Vardø på oppdrag fra den dansk-norske kongen Christian VII.

I Vardø opprettet Hell og assistentene hans et observatorium på rådhusplassen, som også ble Norges første i sin art.

I år har Longyearbyen på Svalbard får besøk av forskere som jobber med Venus Express, den europeiske romorganisasjonen ESAs romsonde ved Venus.

Venus Express har blant annet avslørt at Venus har lyn og gigantiske orkaner i atmosfæren og sannsynligvis også hav i sin tidlige historie.