Det russiske lasteskipet «Petrozavodsk» gikk på grunn ved Bjørnøya i 2009. Kystverket ønsket opprinnelig å fjerne hele skipet, men kom etter en stund fram til at det var for vanskelig og farlig.
«Petrozavodsk» gikk på grunn like under et fuglefjell hvor både faren for steinsprang og værforholdene skapte utfordringer i opprydningsarbeidet.
I fjor ga Kystverket rederiet Karelian Navigating Company pålegg om å fjerne de miljøskadelige stoffene som fremdeles befant seg om bord på skipet.
Dette dreide seg blant annet om batterier og radarer om bord på skipet.
Fryktet for liv og helse
Rederiet påklaget vedtaket, og mente at det ikke er noe materiale igjen på lasteskipet som utgjør noen fare for forurensing, og at det vil være for farlig å fjerne stoffene som Kystverket krevde.
Det får de nå medhold i.
– Båten ligger i en posisjon som er svært utsatt for steinsprang. Det vedtaket vi nå har gjort tar utgangspunkt i at det er fare for liv og helse å gjøre tiltak om bord, sier Johan Marius Ly, avdelingsdirektør i beredskapsavdelingen i Kystverket.
I 2009 fjernet rederiet olje, maling og andre flyktige produkter fra vraket. Det er de stoffene som utgjør den største faren for sjøfuglene i naturreservatet.
Området der «Petrozavodsk» gikk på grunn er en del av Bjørnøya naturreservat, der alt dyreliv er fredet, og reservatet er underlagt sterkt vern mot forurensing.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Vil opprette fond
Kystverket har gjennomført en kartlegging av miljøgiftene om bord. De mener det er små mengder forurensning om bord, og at det er en viss fare for at disse vil kunne spres når vraket går i oppløsning.
Derfor mener Kystverket at det russiske rederiet bør sette av penger som kan brukes til fremtidig opprydding rundt vraket.
Hekkekolonien for sjøfugl på Bjørnøya er blant de største på den nordlige halvkule.
Foto: Eivind Molde / NRK– Kystverket har pålagt rederiet å refundert alle statens utgifter så langt. Vi har i dialog med rederiet diskutert opprettelse av et frivillig fond for blant annet å forenkle innkrevingen av statens fremtidige utgifter knyttet til vraket, sier Ly.
I brevet til rederiet skriver Kystverket at rederiet bør betale 2 657 110 kroner til staten for utgiftene staten har hatt så langt. Kystverket anbefaler også at fondet for framtidig opprydning bør være på litt under 500 000 dollar.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Har stått fast siden 2009
Fondet skal betale for at staten overvåker vraket, rydder opp stoffer som stammer fra skipet, og undersøkelser av hvordan miljøet påvirkes av forurensingen fra «Petrozavodsk»
– Tanken er at vi kan bruke statens ressurser til å overvåke skipet og samle opp materiale som bryter løs fra skipet, blant annet ved hjelp av Kystvakten som seiler i farvannet, sier Ly.
Han tror ikke det er noen overhengende fare for at skipet vil flytte på seg.
– Det har stått på samme sted siden det grunnstøtte i 2009. Akterskipet ble løftet høyt opp på land under grunnstøtingen, og det står stein inn i skroget, sier Ly.
Rederiet uenig med Kystverket
Nå har det russiske rederiet påklaget vedtaket fra Kystverket. Bakgrunnen for det er at Kystverket i sitt vedtaket skriver at rederiet kan bli pålagt å betale mer enn det fondet dekker, dersom forholdene rundt skipet endrer seg.
I svarbrevet til Kystverket krever Karelian Shipping Company at opprettelsen av et fond avslutter saken for rederiets del, og at de ikke kan kreves for mer penger for å håndtere vraket.
Nå må saken behandles på nytt hos Kystverket.
Rederiets advokater Wikborg, Rein og Co ønsker ikke å kommentere saken til NRK.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
