– Backstage er kjedelig

Vi fulgte vokalist Henry Johnsen for å få et innblikk i hvordan festivalen er for artister.

– Vi hadde ikke akkurat samlet ankomst. Jeg kom en time tidligere fordi jeg hadde sett feil på kjøreplanen. Jeg gikk bare her å så på trær og sånn, sier Johnsen til NRK.

Han er vokalist i en av Tromsøs mest spennende band for tiden. The Considerate Lovers har akkurat sluppet sin første plate, og skal man tro Johnsen, går platesalget veldig bra.

– Absolutt! Den har solgt bra så langt, den finnes også i limitert rosa vinyl på 100 eksemplarer. Jeg hadde aldri trodd at rosa kunne være så kult. Det ser dødsbra ut!

• Les også: Considerate Lovers med sin første plate
• Les også: Desperate pusekatter

Ingen hemmeligheter backstage

– Vi rigger opp og ned selv, men vi får jo litt hjelp. Det er en veldig avslappet og kul stemning her, så vi liker festivalen utrolig godt. Både backstage og ute blant folk.

Men noen røverhistorier fra backstage kan ikke Johnsen komme med. Det er ikke for å verne om andre musikkolleger, men rett og slett fordi det ikke skjer noe spesielt der.

– Det er ikke som alle folk tror at det skjer mye hemmelig der. Det er bare noen telt med litt servering. Så er det alltid noen slappe artister som henger der.

Plakatgutter

Årets festivalplakat fikk Henry Johnsen og gitarist Gaute Mehus til å sette kaffen i halsen. Tidligere har det vært legendariske rockeikoner på plakaten, som Iggy Pop og Danko Jones. Men i år ville festivalen ha noe annet.

– Vi fikk forespørsel om vi kunne stille opp for noe greier som skulle brukes i Bukta-sammenheng. Vi takket ja og ante fred og ingen fare. Før vi visste ord av det var det bilde av fjesene våre over hele byen.

Hør festivalsjef Robert Dyrnes omtale The Considerate Lovers:

Har mer å gå på

Ideen om at bandet skulle spille på festivalens minste scene fikk festivalsjef Robert Dyrnes etter at de hadde spilt et akustisk sett på platebutikken Backbeat, som også er eid av Dyrnes.

– Vi ble enige om at vi skulle ha det akustisk, men så ville vi gi litt mer fordi det er festival. Vi ville gi publikum et rockeshow. Så gårsdagens konsert ble midt imellom det vi vanligvis spiller og det vi gjorde akustisk på Backbeat.

Rasket alt sammen for å se Jayhawks

Da konserten var over virket Johnsen stresset. Gitarene ble stuet vekk, utstyret ble sendt av sted og plater ble signert. Han skulle nemlig se The Jayhawks, som akkurat hadde startet på hovedscenen.

– Jeg er en utrolig stor fan av Jayhawks. Jeg digger at band som dem fokuserer så utrolig bare på å skrive gode låter. Se på dem. De står bare der og spiller kjempegode låter, sier Johnsen foran hovedscenen.

Johnsen forteller at han fikk opp øynene for Jayhwaks bare for noen år siden, men at de likevel går under hans liste med favorittband.

– Vi sparker vekk Lissie

Dette er andre året på rad at det finnes en Little Henrik-scene, og det er også andre året på rad at Henry Johnsen spiller på den. I fjor var det med sideprosjektet The Northern Lies.

– Når skal du avansere til en større scene?

– Jeg er klar! Vi kan godt stikke dit akkurat nå! Vi rapper gitaren til Lissie, sparker vekk trommeslageren og bare rocker løs, spøker Johnsen.

– Men fra spøk til alvor, så tenker jeg ikke så mye på det. Vi har kanskje ikke så stor masseappell som Jayhawks, men vi hadde helt klart takket ja til å spille på storscenen.