Vil ha nye norske navn på kartet

Årsaken er at redningsarbeid skal bli lettere, ved at man unngår misforståelser rundt stedsnavn, skriver Finnmark Dagblad i sin papirutgave.

Sist uke gikk friluftsmann Jon-Arne Andersen ut i media og advarte om at kun samiske navn på kart kan skape problemer i kritiske situasjoner.

– Kan være livsfarlig felle

– Jeg vet hvor Steinvannet på Karasjokfjellet er, men det finner man ikke på noen kart. Kun det samiske navnet. Sånn er det kilometer på kilometer på alle kart hos Statens kartverk, påpekte Andersen da til samme avis.

Han mener det kan være en livsfarlig felle dersom en som ikke kjenner eller klarer å uttale et samisk stedsnavn trenger hjelp.

• Les: - Må få samisk nødsentral
• Les: Nødmeldinger forsinkes

( Saken fortsetter under bildet).

Får støtte av politiet

Politimester Aas er enig i at samiske og norske språkreferanser kan være vanskelige å videreformidle korrekt.

Han ser derfor gjerne ser en løsning der man beholder samiske navn, men også tar inn norske.

– Vi vil ha så godt verktøy som mulig når vi skal utføre redningsarbeid. Kartverkets forslag om å få inn både norsk og samisk språk er en utmerket løsning, sier Aas til avisen.

• Les: Vil sette opp flere samiske skilt

– Forslaget er bak mål

Sametingsrepresentant Odd Iver Sara, sier til FD at forslaget er helt bak mål.

– Samiske navn har vært der i alle tider. Hvor skal det norske navnet komme fra, og skal man også sette norske navn på svenske og finske kart, spør Sara, som mener det fungerer like bra å bruke koordineringsnumrene på kartet.

– Ikke et problem for HRS

Hittil har Norge vært spart for tilfeller der redningspersonell ikke når frem på grunn av språkvansker, forteller redningsinspektør Lars Nedrevåg ved Hovedredningssentralen.

– Noen samiske stedsnavn er lange, med vi har ikke opplevd store problemer med det, sier han til avisen.