Når SFO begynner, forsvinner ekstrahjelpen

Ludvig trenger hjelp til nesten alt. Den CP-rammede gutten går i 1. klasse, og i klasserommet får han den hjelpen han trenger. Hjelp til å spise, hjelp til å flytte på seg, hjelp til å gå på do.

Men idet det ringer ut, og lekekameratene styrter ut i skolefritidsordningen, opphører Ludvigs rett på assistent. Da er han prisgitt velvillige SFO-ansatte. Riktignok kan Ludvig møte det samme ansiktet i SFO som på skolen, men oppmerksomheten må han dele med de andre barna.

– Jeg synes at det samme lovverket bør gjelde både i skole og SFO, sier Ludvigs mamma Linda Spillum.

Hun synes det er rart at Ludvig i barnehagen fikk full oppfølging gjennom hele dagen, mens han på skolen kun får egen assistent frem til SFO starter, ofte så tidlig som klokken 12.30.

Ingen oversikt

– Jeg trenger litt hjelp, her, roper Sarah, idet hun prøver å stappe sitt rosa pennalhus ned i sekken. Også Sarah er CP-rammet, og hun har egen assistent i skolen – helt til skoledag blir til AFO-tid. Derfor har foreldrene tatt henne ut av SFO, og hun blir hentet av en drosje og kjørt hjem.

Det finnes ingen oversikt over hvor mange barn som er i samme situasjon som Ludvig og Sarah, og variasjonene i kommunene er store. Noen kommuner setter kanskje inn ekstraressurser for handikappede barn i SFO, mens andre gjør det ikke.

Moren til Sarah, Hege Tegler, er nestleder i Handikappede barns foreldreforening. Hun mener at reglene som gjelder i skolen, også burde gjelde i de ulike variantene av skolefritidsordninger som finnes.

Hun forteller om henvendelser fra foreldre som føler seg rettighetsløse i møtet med SFO.

– Man er helt avhengig av en kommune som er villig til å gå den ekstra milen for å tilrettelegge, sier Tegler.

Skole er skole, SFO er fritid

Årsaken til de ulike reglene er at SFO ikke er en del av grunnskoleopplæringen.


– Det er et fritidstilbud, og derfor har man ikke de samme rettighetene som når man går på skolen, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Birgitte Jordahl (H).

– Barn i SFO har rett til forsvarlig tilsyn, og vi forutsetter at kommunene følger opp dette for alle barn. SFO er et kommunalt tilbud, og det er ikke fastsatt nasjonale normer for bemanning, sier hun.

Ifølge statssekretæren foreligger det ingen planer om å endre dagens regler.

– Går ut over alle

Da Sarah gikk på SFO, måtte hun dele SFO-assistent med 20 andre barn. Den ordningen gikk ikke bare ut over Sarah, den gikk også utover de andre barna, mener Hege Tegler.

– Én voksen på 20 barn er lite i utgangspunktet. Og de barna som krever mye, får ikke et godt tilbud, men det gjør heller ikke resten av barna, sier Tegler.

For familien var det en vanskelig beslutning å ta åtteåringen ut av SFO.

– Alt vi ønsker for Sara, er at Sara skal kunne delta på like linje som alle andre, og en av hennes største sosialiseringsarenaer, det var SFO. Men når det ikke fungerte, så kan ikke vi bruke Sara som kanonskyts i en ideologisk kamp, forteller Tegler.

Lek med voksne

Drosjen som hentet Sarah på skolen, har kommet hjem. Her venter en ny assistent, en såkalt BPA, en brukerstyrt personlig assistent.

Denne assistenten er utstedt fra et annet sted i kommunen enn assistenten hun har i skolen.

– Savner du noen barn å leke med?

– Ja, litt, sier åtteåringen.