Ikke utenkelig med Märtha

SE OGSÅ:

- Ingen pappapermisjon

ALT OM:

Kong Haralds helse

Av Atle Moe

Professor Smith tolker Grunnloven slik at kronprins Haakon ikke har noe valg når hans far kongen er sykmeldt:

Kronprinsen er regent for kongen, for det bestemmer Grunnloven. Han har ikke anledning til å ta permisjon for å være hjemme med barnet kronprinsparet venter på nyåret. Men selvfølgelig: Også kronprins Haakon kan bli sykmeldt, og da overtar regjeringen den formelle styringen av landet, slik Grunnlovens paragraf 41 forutsetter.

Prinsesse Märtha Louise har representert mye, men aldri fungert som regent. (Arkivfoto: Scanpix)

"Er Kongen fraværende fra Riget uden at være i Feldt, eller er han saa syg, at han ikke kan varetage Regjeringen, skal den til Tronen nærmest arveberettigede, saafremt han har opnaaet den for Kongen fastsatte Myndighedsalder, forestaa Regjeringen som Kongemagtens midlertidige Udøver. I modsat Fald forestaar Statsraadet Rigets Bestyrelse."

Men, mener Smith, paragraf 41 er ikke noe bastant hinder for at neste myndige arving til tronen - prinsesse Märtha Louise - skulle fungere som regent.

Myndige arvinger

At Norge har to myndige arvinger til tronen, er en situasjon som først har oppstått i denne generasjonen. Kronprins Olav var enebarn, og kronprins Harald ble myndig etter at hans far ble konge. Hans søstre prinsessene Ragnhild og Astrid har aldri hatt og har fortsatt ikke arverett til den norske tronen, og det har heller ikke barna deres. (Derimot har de alle arverett til den britiske tronen, via kongens og prinsessenes farmor dronning Maud, som var født britisk prinsesse.)

Også kronprins Haakon ble myndig etter at faren ble konge, og siden har altså situasjonen vært den at Norge har to myndige arvinger til tronen. I tillegg er kronprinsbarnets ventede barn arving, sammen med Märtha Louises datter Maud Angelica Behn.

Med en "ekstra" myndig arving, er det altså ikke nødvendig at regjeringen regjerer på egen hånd, dersom også kronprinsen skulle bli sykmeldt, mener Smith.

Han viser til ordlyden i Grunnlovens paragraf 41, men sier at det er tradisjonen som begrenser den. Tradisjonen binder imidlertid ikke tolkningen altfor mye, og derfor kan en tenke seg at prinsesse Märtha Louise kunne være regent i en gitt situasjon.

Grunnloven er her, ifølge professoren i offentlig rett, mer åpen for dette enn det de fleste kanskje vil gå med på i utgangspunktet.

Stortingets visepresident Inge Lønning er enig i at en kan tenke seg at prinsesse Märtha Louise kunne vikariere for sin far og sin bror, og være regent og lede Statsråd på Slottet.

Ikke særlig aktuelt

Han tror imidlertid ikke det er særlig aktuelt, og regner med at kronprins Haakon, til tross for sitt ønske om å være hjemme med babyen som kommer, også kan tilpasse Statsråd på Slottet hver fredag formiddag til en roligere hjemmetilværelse i en periode. I likhet med jusprofessor Smith mener visepresidenten at kronprinsen utfra Grunnloven ikke har noe valg om han vil være regent eller ikke.

Kongefamiliens medlemmer har ulike oppgaver. (Arkivfoto: Scanpix)

Lønning peker også på at kronprins Haakon ikke er arbeidstaker, og at han ikke har en jobb men en oppgave, og at han derfor ikke har de rettighetene som en arbeidstaker har for eksempel gjennom arbeidsmiljøloven.

Inge Lønning fremhever at Grunnloven og praksis gjennom de siste knappe hundre års historie tenker seg en regent i stedet for kongen når kongen er for syk til selv å regjere, eller når kongen ennå ikke er myndig. Ingen har noen gang tenkt seg at det skulle være en lengre liste av mulige regenter, dersom landet skulle komme i den situasjonen at kongefamilien bestod av flere prinser og prinsesser enn det vi har i dag.

Dersom den situasjonen skulle oppstå at også kronprinsen skulle bli sykmeldt samtidig med kongen, mener Inge Lønning at det ville være naturlig at statsministeren tok opp med stortingspresidenten hvordan Grunnlovens paragraf 41 skal tolkes.

Men, understreker visepresident Lønning, dette er meget hypotetisk, og neppe noe som kommer til å bli et problem i virkelighetens verden.

Arveretten

Prinsesse Märtha Louise har for øvrig aldri deltatt i Statsråd eller avlagt den eden i Stortinget som Grunnlovens paragraf 44 krever av en regent. Med andre ord: Prinsessen har aldri utført noen av de konstitusjonelle oppgavene en regent har.

Mor, far og datter. Mor og datter har begge arverett til den norske tronen. (Arkivfoto: NRK)

Märtha Louise er altså arving til tronen. Det er også hennes datter Maud Angelica. Arvefølgen er regulert av Grunnlovens paragraf 6, og den bestemmer blant annet at den som skal ha arverett til tronen, må være født i et ekteskap monarken har gitt tillaltelse til. Slik Grunnloven har vært siden 1990, går den eldre foran den yngre. Det vil si at om kronprinsparets førstefødte blir en jente, blir hun arving foran en eventuell bror som måtte komme senere.

Men Grunnloven setter også begrensninger for arveretten innen kongefamilien. Märtha Louises barn har arverett, men om Märtha aldri blir regjerende dronning, får ikke barnebarna arverett. På den måten sikrer Grunnloven landet mot i løpet av noen generasjoner å ha et utall arvinger til tronen, men som i realiteten ikke kommer til å være nær verdigheten som Norges statssjef.