Det viser NRKs undersøkelse blant 1300 listetopper over hele landet.
På Munkholmen på Nøtterøy var badevannet ikke å anbefale etter flom i sommer.
Foto: Holm, Morten / SCANPIX- Det er veldig fint at kommunepolitikerne har en klar vilje til å prioritere klimaarbeidet, men vi frykter at de ikke har evne til å holde løftene, sier kommunikasjonsdirektør Tore Westhrin i Tekna.
Tekna organiserer 47 000 medlemmer innenfor teknologiske yrker, blant annet ingeniører. De varsler det som kan bli en gedigen miljøbløff overfor velgerne.
Miljø poppis blant kandidatene
Lokalpolitikernes interesse for miljøpolitikk er likevel stor foran valget 10. september. Hver tredje listetopp mener miljø er blant de tre viktigste sakene som skal prioriteres i kommunepolitikken de neste årene. Det viser NRKs undersøkelse blant 1300 toppkandidater fra hele landet.
Nesten 90 prosent av kandidatene mener at hver enkelt kommune skal ha egne planer for klimakutt, også blant Frps kandidater er oppslutningen om slike planer stor.
- Jeg vil jobbe for en klimaplan i min kommune, vi bør blant annet satse på miljøvennlig oppvarming som pellettsovner, og på miljøvennlige biler, sier Knut Hageberg som er toppkandidat for Fremskrittspartiet i Nord-Odal kommune i Hedmark.
Tallfest lokale kutt
Toppkandidatene spriker derimot i spørsmålet om de lokale klimakuttene bør tallfestes. Spesielt Frp og Høyres toppkandidater er skeptisk til konkrete tallmål på lokalplan.
- Det er mange lokalpolitikere som ikke våger å jobbe for konkrete miljøtiltak, men tiden for å handle er nå, sier Krfs toppkandidat i Bergen, Filip Rygg.
Miljøblaff
- Mange kommuner mangler kompetanse på dette feltet, og at klima fort kan komme til å tape i konkurransen med andre saker, sier Tore Westhrin i Tekna.
Organisasjonen har gjennomført en egen undersøkelse blant 150 kommuner. Den viser at ordførerne viser en klimavennlig holdning, mens rådmennene melder om at mange løfter ikke følges opp i praksis. Få kommuner har for eksempel planer for kollektivtransport eller energisparing.
- Vi frykter at klimabølgen kan bli et blaff som miljøbølgen på 80-tallet da mange kommuner fikk miljøvernledere som de siden har kvittet seg med. Dermed sitter de ikke lenger på kompetanse til å gjennomføre klimakuttene, sier Westhrin.
- Hva bør Regjeringen gjøre?
- Hvis regjeringen skal få gjennomslag for sine ambisjoner om klimakutt i kommunene, så må regjeringen stille klare krav og øremerke midler slik at klimakutt blir prioritert i konkurranse med andre saker, sier Westhrin.
