Folket vender tommelen ned til kommunesammenslåinger

I grafikken over kan du se hva valgomatbrukere i din kommune synes om tvungen kommunesammenslåing. I grå kommuner er det en overvekt av motstandere, mens de som har svart ja eller vet ikke, er i mindretall.

NRK.no sin valgomat har som hensikt å hjelpe leserne til å finnet hvilket parti de står nærmest politisk. Nytt av året er at spørsmålene er utformet for å gi deg svar på hva du bør stemme i din egen kommune.

Prøv valgomaten her

Den siste måneden har den populære tjenesten, med 429 ulike valgomater, blitt testet 700.000 ganger.

Blant de mange spørsmålene i valgomaten, er om Stortinget bør tvinge fram flere kommunesammenslåinger.

Funnene gir en pekepinn på hvor i landet at kommunesammenslåing er mest pop. Samtidig er det kun i 110 av 429 kommuner at et flertall ønsker tvungne sammenslåinger.

(Presisering: Valgomaten er ikke en meningsmåling: Samme person kan ha gjennomført valgomaten flere ganger, og personene som har tatt valgomaten er heller ikke representative for alle velgerne.)

• Les også: Slik ser Norge ut med 166 kommuner
• Les også: Ap-utvalg vil ha kommunetvang

Tviler på tvangssammenslåinger

Innbyggere i sentrale østlandsstrøk, som Oslo, Akershus, Vestfold og Oppland er mest positive til tvungne sammenslåinger. Samtidig er motstanden langt større i kommuner i Hedmark, Østfold og Agder-fylkene.

Ifølge Reidar Almås, som er professor ved Norsk senter for bygdeforskning, er det et vanlig funn at innbyggere i store byer er tilhengere av sammenslåinger for å tilegne seg omegnskommuner.

- Byene sikler etter skatteinntektene til omegnskommunene, og reguleringsproblemer gjør at de trenger mer tomtegrunn.

Almås mener at tvungen sammenslåing er et «eliteprosjekt» som mangler forankring i folket.

- Jeg tror ikke verken dette eller neste Storting kommer til å tvinge gjennom sammenslåinger. Selv i Høyre har interessen for dette stilnet, noe som kommer av at partiet vokser og er i ferd med å bli et folkeparti.

• Les også: Frp: – Målet er 100 kommuner
• Les også: Samarbeid, ikke sammenslåing

Få kommuner slår seg sammen

Flere steder i landet diskuteres det sammenslåinger, men svært få kommuner har omsatt dette i handling. Det er gjennomført kun fem kommunefusjoner de siste 15 årene, og i alle tilfeller har det skjedd etter lokale folkeavstemninger.

• 2002: Våle og Ramnes blir Re kommune
• 2005: Skjerstad slås sammen med Bodø
• 2006: Ølen og Vindafjord slås sammen til Vindafjord kommune
• 2006: Aure og Tustna slås sammen til Aure kommune.
• 2008: Frei innlemmes i Kristiansund kommune

Fra årsskiftet blir nordtrøndelagskommunene Mosvik og Inderøy slått sammen. I tillegg er det vedtatt at Harstad og Bjarkøy slår seg sammen fra 2013.

Flere aktører ønsker fortgang i prosessen. NHO-sjef John G. Bernander har lenge argumentert for at sentrale politikere må vedta et nytt kommunekart .

– Det er regjeringens og Stortingets fordømte plikt, sier han.

Vil ikke slå sammen egen kommune

Leder i Legeforeningen Torunn Janbu sier at det blir umulig for de mange småkommunene å bygge opp den forventede kommunale helsetjenesten for å kunne møte de tiltakene og de påleggene som samhandlingsreformen legger opp til.

De lokalt folkevalgte er helt enige. 70 prosent av dem mener at det bør bli færre og større kommuner, ifølge en måling utført for Kommunal Rapport. Samtidig viser en undersøkelse NRK har fått gjennomført at de samme folkevalgte ikke ønsker at deres egen kommune skal slås sammen med andre.

Blant 1900 spurt listetopper i landets 430 kommuner, svarer sju av ti nei på spørsmålet om de mener deres kommune bør søke sammenslåing med andre i kommende periode.

Forventer flere sammenslåinger

Almås tror at det vil tvinge seg fram en utvikling med flere sammenslåinger – og at samhandlingsreformen vil påskynde dette.

- Det viktigste for folk er at de opplever nærhet til kommunale tjenester – ikke å holde liv i rådmannen sin.

Men han mener at kommunene selv må få finne ut av hvordan eventuelle sammenslåinger skal foregå.

- Det forutsetter gode lokale prosesser. Kommunene Ørland og Bjugn, som har hvert sitt rådhus med fire kilometers mellomrom, utredet nylig å slå seg sammen. Men etter at det oppsto strid om hvem av dem som skulle ha kommunesenteret, gikk hele prosessen i vasken. Dette er et eksempel på en fornuftig løsning, men dårlig prosess.

- Må gjøres mer lukrativt

Han tror også at regjeringen må legge om kommunenes inntektsinngang sånn at det blir mer lukrativt å slå seg sammen.

- Hvor vil vi se sammenslåinger de neste årene?

- I sentrale strøk, med kort vei mellom kommunesentrene, vil det modne seg fram sammenslåinger. Det samme gjelder i grisgrendte strøk i tilfeller hvor to kommuner står nært hverandre politisk. I tillegg til de type sammenslåinger vi har sett flest av de siste årene: Hvor en bykommune slås sammen med en liten nabokommune.

- Funnene fra valgomaten viser at motstanden mot sammenslåing i Nord-Norge ikke er så stor som flere andre steder i landet. Er det overraskende?

- Nei, i Nordland og Troms har mange kommuner inngått interkommunale samarbeid som har vart over flere år, og da blir etterhvert tanken på sammenslåing mer naturlig, sier Almås.