– Valgkampen ble så «verdig» at den ble kjedelig

Rundt 530 000 velgere hadde lagt sine stemmer i valgurnene allerede før helgen.

Det store antallet forhåndsstemmer fikk analytikerne til å snakke høyt om en stor valgdeltakelse også på valgdagen. Men slik ble det ikke.

Les også: Mot økt valgdeltakelse

– Kampanjer for de som likevel stemmer

Forhåndsstemmingen i Norge har økt kraftig, mellom 2003 og 2007 ble den mer enn doblet.

– Når man ser at forhåndsstemmingen i Trondheim har økt med 47 prosent, så tenker man jo at det må bety noe. Men alle nettaksjonene som mobiliserer velgere - de blir aksjoner for dem som stemmer uansett, sier valgforsker og professor i statsvitenskap ved NTNU, Anders Todal Jenssen.

For når man kom til selve valgdagen, 12. september, viste det seg at forhåndsstemmene ikke var noen indikasjon på at velgerantallet hadde gått opp.

Med 2 351 901 stemmer - 62,5 prosents frammøte landet over, er det om lag likt med kommunestyre- og fylkestingsvalget for fire år siden, da resultatet endte på 61,7 prosents deltakelse.

Les mer: Folk trosset regnet for å stemme
Les også: Snur ved valglokalet på grunn av kø

– Valgkampen ble for snill

– En av grunnene til at valgdeltakelsen ikke gikk nevneverdig opp, er at valgkampen var litt for snill, sier Todal Jenssen.

Han mener kampen om plassene ble for tørr for de som står i fare for å bli hjemmesittere. Særlig mener han valgkampen rettet mot de som er vanskeligst å mobilisere - ble for tam.

– Problemstillingen her er skolevalgene. De viste ingen økning i deltakelse, og det er verdt å legge merke til - fordi potensialet til en økning er størst her.

Bare en av tre i denne velgergruppen deltar ved lokalvalg.

– Det er dermed mye å gå på, man har et stort potensiale til å engasjere flere.

– Tapte på valgtorg

– Etter 22. juli gikk man bort fra den tradisjonelle valgkampen i skolen. De har tidligere vært både høyrøstet og usaklig, men at den har engasjert folk som vanligvis ikke engasjerer seg i politikk, det tror jeg.

I år ble det en tammere forestilling, mener Todal Jenssen. Årets valgkamp ble erstattet med såkalte valgtorg i skolene.

– Trenger lange valgkamper

Todal Jenssen mener også at den ordinære valgkampen ble for kort og uengasjerende til at man kunne kapre innesitterne.

– Det var noe med særlig første fase av valgkampen som var så «verdig» at den også ble kjedelig.

Todal Jenssen peker også på at valgkampen startet mye senere enn tidligere.

– Vi må nok innse at man trenger lange valgkamper for å få til en høy valgdeltakelse.

Todal Jenssen sier resultatet av valgkampdeltakelsen ble annerledes enn mange hadde forventet etter terroren 22. juli.

– Mange hadde håpet at dette skulle bli en stor manifestasjon på folks vilje til å forsvare demokratiet. Men det har det altså ikke blitt.

Usikker deltakelse blant 16-åringer

For første gang fikk i år 16-åringer stemme ved valg. 20 norske kommuner fordelt over alle landets fylker utenom Oslo, deltok i en prøveordning ved lokalvalget, der stemmerettsalderen ble satt til 16 år.

Kommunal- og regionaldepartementet jobber nå med å ”vaske” tallene fra disse kommunene for å finne ut hvor høy valgdeltakelsen var i denne aldersgruppen.

– Det er for tidlig å si ennå, vi må ettergå tallene nærmere før vi går ut med dem, får NRK.no opplyst ved departementet.