Bric-ene faller på plass

USAs Barack Obama, Tysklands Angela Merkel og Storbritannias David Cameron har alle valgt å holde seg hjemme fra klimakonferansen i Rio de Janeiro.

Derimot er lederne fra alle de såkalte Bric-landene (Brasil, Russland, India og Kina) alle til stede.

Brasils president Dilma Rousseff soler seg i glansen som vertskap for gjestene, men Kinas statsminister Wen Jiabao og Indias statsminister Manmohan Singh begge er med. Russlands Vladimir Putin er ikke til stede, men hans statsminister Dmitrij Medvedev er der.

– Det er en ny verden med nye maktforhold som trer frem og det ser vi ikke minst i Rio i disse dagene, sier statsminister Jens Stoltenberg til NRK.

Stoltenberg sier at forhandlingene rundt klimatoppmøtet nå har fått flere aktører, etter at store land som før tilhørte den såkalte u-landsgruppen, nå er i en mellomposisjon.

– Det er grunnleggende veldig positivt fordi det betyr at de har løftet seg ut av fattigdommen, men internasjonale forhandlinger blir kanskje litt mindre oversiktlige, sier Stoltenberg til NRK.

Susan Bass er visepresident i organisasjonen Earth Day Network og veteran innen miljøarbeid.

– Jeg var her under det første toppmøtet for 20 år siden og det er en ny æra i forhold til det, sier Susan Bass til NRK.

• Les også: FNs verdenskonferanse i Rio i 1992 «tok miljø og utvikling opp i den politiske eliteserien»

Ikke lenger fra nord til sør

Blant endringene som har skjedd på de 20 årene siden forrige klimatoppmøte i Rio de Janeiro er at de vestlige industrilandene utfordres økonomisk.

– Investeringer kommer i stadig mindre grad fra nord til sør. Investeringer kommer fra nord til sør, fra sør til nord og fra sør til sør. Dette multihastighets og multipolar verden og de fleste av polene er representert her, sier visepresident i Verdensbanken, Rachel Kyte, til NRK.

Hun viser også til at verdensbildet er endret i stor grad på de 20 årene.

– For 20 år siden handlet det om at penger gikk fra nord til sør. Da var det offentlige penger og den private sektoren ble sett på som et problem, ikke som en del av løsningen, sier Rachel Kyte.

• Les også: Energimilliard til afrikanske land

Artikkelen fortsetter under bildet.

Raske og kraftigere endringer

At det er flere aktører som krever å bli hørt gjør det vanskeligere enn noen gang å komme frem til enighet.

Samtidig er det ikke alle på konferansen som til fulle har innsett endringene.

– Dette er en grunnleggende annerledes verden og konferansen sliter med å erkjenne det, sier Rachel Kyte i Verdensbanken.

Også statsminister Jens Stoltenberg har opplevd at ikke alle har fått med seg «den nye tid».

– Det er et uttrykk for en selvtillit og en posisjon de ikke hadde for få år siden. Denne endringen har skjedd så raskt og med sånn kraft at jeg tror mange fortsatt henger litt igjen i det gamle verdensbildet, sier Jens Stoltenberg til NRK i Rio.

– Krever mer ansvar

Både fordi de har fått større økonomisk makt, og fordi de nå står for langt større utslipp en for 20 år siden, krever flere nå at Bric-landene tar mer ansvar.

– Det er viktig og flott at land som Brasil, Sør-Afrika og India og andre nå er stormakter i verden og kan ta på seg ansvaret som følger med å være stormakter, sier lederen av United Nations Foundation, Timothy Wirth, til NRK.

Også statsminister Stoltenberg mener at de store fremvoksende økonomiene må engasjere seg i større grad i forhandlingene.

– Det innebærer at nå må de ta mer ansvar og ikke i samme grad er snakk å be om penger fra den rike verden, sier Stoltenberg til NRK.

Kinas viseutenriksminister Fu Ying viser imidlertid til at landene som nå vokser økonomisk fortsatt ligger langt bak de rike vestlige landene.

– Vi er fortsatt langt fra å være et OECD-land. Vi bør gjøre mer i vårt eget land, men selv med den pågående krisen er OECD-landene i en langt bedre situasjon enn oss i utviklingslandene, sier viseutenriksminister Fu Ying til NRK.