Dobbel-kommunikasjon

Av Bo Brekke

Åsne Seierstad i skuddsikker vest på Svensk TV rett før det smeller. Foto: SVT

Krigen har snart vart i tre uker med flere tusen bombetokter daglig fra amerikanske og engelske bombefly. Men det er rart med det – fjernsynsbildene av Åsne Seierstad har kommunisert noe annet til oss. Det har kommunisert at krigen umulig kan ha vært så ille og blodig som vi alle fryktet på forhånd.

I dette ligger ingen kritikk av Åsne Seierstad – tvert om. Hun gjør en viktig jobb og viser et imponerende mot. Det er bare en etterpåklokskapens observasjon, og den ble ikke tydelig før illusjonen om Åsnes trygghet brast. Forvarselet fikk vi allerede mandag da hun på direkten på svensk TV dukket og så redd ut, etter at eksplosjoner smalt farlig nær. Tirsdag ble en av hennes journalistkolleger drept og tre såret, på hotellet der Åsne bor.

Vent oss til bombene

Et av krigsrapporteringens dilemmaer illustrerte Åsne selv da hun i RedaksjonEn mandag kveld sa om situasjonen, at "nå er det drønnene fra bombene, og det har vi jo vent oss til". Det er nettopp det vi har – vent oss til det. For vi har bare sett lysglimtene på nattehimmelen – ikke resultatene der bombene og krysserrakettene faller ned.

Det smeller og Åsne dukker. Krigen har kommet brutalt nærmere. Foto: SVT

Og selv om det nå har kommet en del bilder av ofre for bombeangrep, så står det overhodet ikke i forhold til de tusener av bombetokt som har gått til nå. Det er nesten så de siste dagers bilder demonstrerer de foregående ukers fravær av slike bilder. Som utenriksredaktør Udgaard i Aftenposten skriver:

"Bare sist lørdag ble 3000 tokt fløyet, opplyste USAs sentralkommando. Den tilføyet at fra krigen startet 20. mars til mandag morgen, var 750 krysser-raketter og 14 000 målstyrte raketter og granater avfyrt mot Irak. De satelittstyrte bombene og deres blodspor får verden aldri se; her er ingen journalister ’embedded’; ingen – aller minst Irak selv – er interessert i å vise sin egen hjelpeløshet." (Aftenposten 8/4)

"Bombene og blodet verden aldri får se" var overskriften på Udgaards kommentar. Og selv om de ulike redaksjoner vil innvende at man har vist bilder av blod, er det ingen tvil om hvilket inntrykk de fleste av oss likevel har sittet igjen med.

- Blir det blodig nå?

Betegnende nok spurte avvikler i Dagsnytt mandag morgen følgende spørsmål om de kommende kamper om Bagdad: "Kommer det til å bli blodig nå?" Underforstått har det altså ikke vært særlig blodig til nå.

Udgaard peker på årsakene til at vi ikke har fått sett noe særlig til alle bombeofrene til nå; Irak (Saddam Hussein) ønsker ikke å vise fram sin hjelpeløshet. På svensk TV pekte en erfaren utenriksjournalist på at sannheten på dette punkt aldri vil komme fram fordi begge parter ønsker å gi inntrykk av små tapstall på irakisk side.

For USA ønsker ikke å skryte av hvor mange de har drept all den tid de framstiller krigen som en frigjøring av det irakiske folk. Derfor er det ikke rart at dette har blitt underrapportert i mediene, men det blir ikke mer sant av den grunn.