NATOs viktigste oppgave

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

NATOs nye generalsekretær, Jaap de Hoop Scheffer, har gang på gang minnet om Afghanistan, selv om han også har sagt at den provisoriske irakiske regjering ønsker hjelp og at alliansen bør gjøre ett eller annet i Irak.

Men det er Afghanistan som opptar generalsekretæren mest foran NATOs toppmøte i Istanbul. Det er der det vil vise seg om alliansen har livets rett.

Jaap de Hoop Scheffer, som ikke er kjent for å dramatisere, gikk så langt som å si at NATO «flirter med fiasko».

Han oppfordrer alliansen innstendig om å oppfylle løftene til regjering og folk i Afganistan.

NATO har ikke innfridd sine forpliktelser

I virkeligheten har NATO ikke innfridd sine forpliktelser.

Alliansen har ennå ikke stilt opp med nødvendig mannskap og utstyr til å utvide ISAFs (International Security Assistance Force) operasjonsområde utover hovedstaden Kabul.

Det var meningen at ISAF skulle være på plass i det nordlige og vestlige Afganistan allerede til Istanbul-møtet, og etter hvert skulle den gjøre seg gjeldende også i andre deler av landet.

Det er nødvendig for å skape sikkerhet, og sikkerhet er helt avgjørende både for den politiske utvikling og for hjelpetiltakene og gjenoppbyggingen.

Det skal etter planen være presidentvalg i september. Med de rådende forhold er det ikke mulig å avvikle det på en tilfredsstillende måte.

Amerikanerne «glemte» Afganistan

Det skorter i og for seg ikke på vestlige styrker i Afghanistan.

Amerikanerne har cirka 20.000 mann der, men de er opptatt av å jakte på Bin Laden og Al Qaida-styrker foruten at de må ta seg av omstrukturerte Taliban-avdelinger.

I virkeligheten nedprioriterte amerikanerne Afghanistan da de satset alt på krigen i Irak.

Dette går frem av 9/11-kommisjonen og av de mange høringer og avsløringer som har preget USA den siste tiden.

Eksperter på internasjonal terrorisme mener at Bush-administrasjonen dermed begikk en graverende forsømmelse som på sikt har svekket kampen mot terrorisme.

Irak ble et sidespor.

Overlot Afganistan til NATO

Washington overlot mer enn gjerne Afghanistan til NATO, og alliansen så her en mulighet til å demonstrere at det er liv laga for den også i fremtiden.

Afghanistan skulle nettopp være den oppgave der alliansen kunne demonstrere at den hadde kraft og vilje til å gjøre noe effektivt «out of area», altså utenfor traktatområdet.

Men det NATO har gjort hittil, er ikke mye å skryte av.

ISAF har i dag 6500 mann i Afganistan; de fleste av dem er stasjonert i Kabul-området. Det er alt for lite til å ta seg av nye oppgaver andre steder i landet.

Resultatet er at det er krigsherrer (warlords), klanledere og narkotikabaroner som bestemmer.

Klanene er nøkkelen til Afganistans fremtid, men de får man ikke med på et konstruktivt, samlende arbeide før ISAF viser muskler.

Ikke tilstrekkelig ISAF-styrke

Den tyske øverstkommanderende, general Harald Kujat, har gjort det helt klart at med den nåværende ISAF-styrke er det fullstendig uansvarlig å forsøke å skape sikkerhet andre steder i landet.

Og da nytter det ikke å klatte på med noen hundre mann; det trengs flere tusen og i tillegg kommer transportmidler og våpen.

NATO-alliansen råder over 2000 helikoptre, men det er likevel vanskelig å få dem ut til Afghanistan der de trengs.

Tung troppetransport må Ukraina ta seg av. Det klarer ikke NATO selv.

NATOs byråkrati og de enkelte medlemslands treghet gjør at alliansen ikke på noen måte lever opp til sine forpliktelser.

Derfor kaller NATOs generalsekretær Afganistan for en «test case», en test på alliansens fremtid.

Afganistan viktigere enn Irak for NATO

Det er i Afghanistan NATO kan og bør gjøre noe.

Alliansen vil ikke kunne samle seg om å sende kampstyrker til Irak, selv om Danmark nå øker sin kontingent der.

En rekke medlemsland, ikke bare Frankrike og Tyskland, ville nedlegge veto.

Det lengste alliansen vil strekke seg, er å sende mannskaper som kan hjelpe til med å trene opp irakiske regjeringsstyrker.

Men selv om amerikanerne og britene legger stor symbolsk betydning i en slik oppgave, er det og blir det Afganistan som er NATOs viktigste utfordring.

Det er man enig i også i den norske utenriks- og forsvarsledelse: Den har sagt klart fra at Afganistan er vår hovedoppgave.

Det er meningen at norske soldater skal delta sammen med svenske, finske og rumenske i ISAF-styrken i nord.

Da bør Norge snarest avvikle militære engasjementer i Irak.

Vi kan senere på det sivile område bidra til Iraks gjenoppbygging når sikkerheten gjør det mulig. Nå er det Afghanistan vi bør konsentrere oss om.

(NRK)