Et delt Amerika og et delt New York hilser president George W. Bush og det republikanske partikonventet som åpner i dag. Sjelden har USA vært så splittet og et presidentvalg så usikkert som i år.
Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen
Sjelden får man demonstrert motsetningene og kompleksiteten i amerikansk politikk og samfunnsliv så sterkt som i New York i disse dager.
Ute på gater på gater og streder, men i trygg avstand fra Madison Square Garden, demonstrerer tusenvis av mennesker mot George W. Bush og alt hans vesen.
 |
| PRESIDENTDØTRENE: Jenna (t.v.) og Barbara har kommet til New York for å støtte faren. (Foto: Scanpix / Reuters / Anders Krusberg) |
Kjempedemonstrasjoner søndag ga en bred og farverik mønstring av alle de høyst forskjellige grupper som gjør alt for at Bush ikke skal bli gjenvalgt – krigskritikere, miljøaktivister, homsegrupper, tilhengere av fri abort og borgerrettighetsforkjempere, men også jevne amerikanere som er engstelige for sin fremtidsøkonomi.
De utgjør ifølge meningsmålingene cirka halvparten av velgerne. Dette er John Kerrys base.
Vold kan tjene Bush
Men vest for New York og utenfor Washingtons ringvei åpner det seg et Amerika som ser med den største bekymring på protestantene i New York.
Blir demonstrantene for voldelige, slik som under det demokratiske partilandsmøtet i Chicago i 1968, kan det skape en sterk grasrotreaksjon til George W. Bushs fordel.
Dersom anarkister slår til og politiet svarer kontant, vil det gi dem blodige fjernsynsbilder som kan skremme den amerikanske middelklasse til å stemme på George W. Bush.
Demokratene får skylden for ekstremister som de overhodet ikke har noe ansvar for. I Chicago var det politiets brutalitet som kostet menneskeliv, og det gjorde et sterkt inntrykk på skjermen. Det kan også skje i New York, og da taper kanskje George W. Bush.
I løvens hule
 |
| THE GOVERNATOR: Arnold Schwarzenegger, nå også på frimerke, holder sin tale tirsdag. (Foto: Scanpix / AFP) |
Å velge New York var et sjansespill for republikanerne. Det var som å gå inn i løvens hule. New York er en demokratisk by fremfor noen, og den har en liberal kultur som skiller seg totalt fra det Amerika der George W. Bush henter sine velgere.
New York ble valgt fordi det her var Al Qaida-terroristene slo til på en måte som forandret internasjonal politikk og gjorde George W. Bush til den samlende presidentskikkelse i krigen mot terror.
Invasjonen av Irak, og særlig okkupasjonen etterpå, har svekket mye av den prestisje og popularitet som George W. Bush oppnådde for snart tre år siden.
Men fortsatt har flertallet av amerikanere større tro på ham enn John Kerry som en lederskikkelse i kampen mot terrorisme.
Det er i dette perspektiv man må se republikanernes valg av New York og Madison Square Garden, som ikke ligger langt fra den tomme plassen etter World Trade Center.
Et sirkus med mye gøy
Et partilandsmøte som kårer presidentkandidaten er et sirkus, uansett om det er demokratene eller republikanerne som arrangerer det.
Det er en happening som varer flere dager til ende og ikke minst en stor opplevelse for tusener av delegater som først og fremst skal ha det gøy. Bud nr. 1 er at det ikke skal være kjedelig.
Det er selvsagt en viktig plattform for presidentkandidaten, men også en studie i amerikansk politikk på godt og ondt.
 |
| DEMONSTRASJONER: Politiet legger en demonstrant i bakken i forkant av partikonventet. (Foto: Scanpix / Reuters / Jeff Christensen) |
New York denne uken vil, som BBCs erfarne USA-korrespondent Stephen Evans sier, være et paradis for alle som studerer menneskelig liv og adferd og det amerikanske samfunn.
Slik følte jeg det da jeg i min tid dekket partikonventene, men det er nok riktig at dette vil føles sterkere enn noen gang i New York denne uken.
New York som verdens sentrum
Newyorkerne betrakter seg selv som verdens sentrum. Ja, New York er en verden i seg selv. Newyorkerne har bare forrakt til overs for politikernes, byråkratenes, juristenes og lobbyistenes Washington.
De er lite interessert i det som hender i resten av Amerika før man kommer til California. Det var typisk at prestisjemagasinet The New Yorker for mange år siden hadde en omslagstegning som viste Manhattan, og så var det ikke noe før California med Hollywood og San Fransisco. Dette er på mange måter holdningen også i dag.
Det amerikanske kjerneland
De republikanske delegatene som har strømmet til New York, representerer et helt annet Amerika.
De kommer fra det amerikanske kjerneland – ”The Heartland”, ”The Real America”, som de liker å kalle det. Det kan være så mye - bondelandet i Midt-Vesten, småbyer spredt over hele kontinentet, industristrøk med såkalt ”blue collar” (industri- og anleggsarbeidere), men også forstadsbebyggelsen med middelklasse.
En broket skare
Det er ikke bare John Kerry som skal forsøke å samle høyst forskjellige og motstridende grupper om sitt kandidatur.
George W. Bushs velgerskare er heller ikke noen entydig gruppe. Den omfatter alt mulig fra kristen-fundamentalister, evangeliske ”gjenfødte”, abortmotstandere, homse-hatere, våpenfreakere, skattemotstandere og ultrapatrioter til forretningsfolk, forstadsboere, industriarbeidere, IT-generasjonen og vanlige mennesker.
De synes rett og slett George W. Bush er en ”likandes kar”, en de godt kunne tenke seg å dra på fisketur med. De synes mer om George W. Bushs likefremme og enkle personlighet enn den mer fjerne John Kerry.
En dyp polarisering
Få presidenter er blitt så elsket og beundret som George W. Bush, og få er blitt så foraktet og hatet. Tvekampen Bush-Kerry har polarisert det amerikanske folk.
Men det er også riktig som The Economist skriver at få har gjort så mye for å forandre måten landets regjering opptrer på hjemme og måten USA blir oppfattet på i resten av verden.
Enten George W. Bush blir gjenvalgt eller må trekke seg tilbake til sin Texas-ranch etter bare fire år, så har han i sterkere grad enn mange forgjengere satt sitt preg på amerikansk politikk og samfunnsliv.
Europeere som fremstiller George W. Bush som en latterlig figur og ren tullebukk, har ikke skjønt noe av amerikansk politikk.
Den motsetningsfylte George W. Bush
George W. Bush er langt fra så enkel som mange har villet gjøre ham til.
Han er dypt konservativ, men har samtidig stått for et pengeforbruk og en drastisk økning av budsjettunderskuddet som bekymrer tradisjonelle konservative.
George W. symboliserer for mange skepsis til Washington D.C. og all regjeringsmakt, men ingen president har siden Lyndon B. Johnson økt det offentlige byråkrati så sterkt som George W. Bush.
Ronald Reagan var ikke snau han heller når det gjaldt budsjettunderskudd, økning av statsgjeld og et voksende byråkrati, men George W. Bush overgår ham. Det er jo ikke det man forbinder med en ultrakonservativ republikaner.
Skitne triks
De som styrer Bush-kampanjen, nekter seg ingenting av skitne triks.
Demokratene er ikke borte de heller, men i årets valgkamp er det nok republikanerne som har ansvaret for den verste vulgarisering og brutalisering. Det har vi sett i fjernsynsreklamen om John Kerrys krigsinnsats i Vietnam.
 |
| På konfettien som skal drysses utover delegatene, er det små bilder av Bush og Cheney med familie. (Foto: Scanpix / AP) |
Påstandene fra Kerry-kritikerne er punkt for punkt blitt tilbakevist i seriøse aviser som The New York Times og The Washington Post, men de når ikke andre enn kjerneleserne på østkysten.
Amerikanere flest har bare sett TV-reklamen som skitner til Kerrys krigsinnsats og hans krigsmotstand etterpå. Det har uten tvil skadet ham. Oppslutningen fra krigsveteraner, som utgjør en stor velgergruppe, er gått klart tilbake.
Bush var ærlig
To av Bush-kampanjens medarbeidere har måttet trekke seg tilbake, fordi det er ulovlig for slike å ha befatning med den slags skattefrie annonsekampanjer.
Demokratene mistenker, sikkert med rette, Bush-kampanjens hardkokte strateger for å stå bak. Men George W. Bush var ærlig nok til å si at John Kerrys Vietnam-innsats ”var mer heroisk enn min”.
 |
| VIETNAM-VETERAN: Demokraten John Kerry sikter mot presidentjobben. (Foto: Scanpix / Reuters) |
George W. tilbrakte som kjent sin tjenestetid i Nasjonalgarden, på trygg avstand fra slagmarken.
George W. Bushs utspill gjør inntrykk på vanlige amerikanere. Han oppfattes som ærlig og likefrem. Dermed festner ikke Bush-kampanjens skitne triks så lett på ham.
At George W. Bush heller ikke er noen kløpper i litteratur, historie og geografi skader ikke hans omdømme blant vanlige amerikanere. De er jo ikke stort annerledes. Ei heller nordmenn flest, skulle jeg tro.
Ligger bedre an enn "Pappa Bush"
George W. Bushs stilling foran den store tale han skal holde på partikonventet er dårligere enn den var for ett år siden, men bedre enn på forsommeren.
Da var hans rådgivere meget bekymret, og ingen av dem undervurderer heller i dag den store utfordring han står overfor.
Tradisjonelt må en president som søker gjenvalg, ha en tosifret ledelse i prosentpoeng. Den siste målingen til Los Angeles Times gir George W. Bush en ledelse på tre prosentpoeng, mens John Kerry måneden før ledet med to poeng.
George W. Bush ligger bedre an enn faren, George Bush, som åpnet 1992-valgkampen med hele 21 poeng bak Bill Clinton.
"Pappa Bush" ble som kjent ikke gjenvalgt, og det skyldtes ifølge de fleste valgforskere økonomien. Amerikansk økonomi hadde langsomt begynte å forbedre seg, men det hadde velgerne ennå ikke sett noe til.
Det er nærmest en lov i amerikansk valgforskning at økonomien avgjør et presidentvalg. I år er dette mer usikkert, selv om økonomiske og sosiale forhold i tillegg til livsstil og verdier vil være meget viktig.
Mye kan tyde på at Irak-krigen vil påvirke valget i større grad enn republikanerne liker.
Helt åpent
 |
| Jahn Otto Johansen kommenterer presidentvalget i USA på NRK.no. |
Men helt sikre kan vi ikke være. John Kerry scoret ikke så mye etter partikonventet i Boston som han hadde ventet.
Amerikanere flest er riktignok skeptiske til håndteringen av Irak-problemet, og George W. Bush har nå innrømmet at han feilbedømte situasjonen etter selve invasjonen.
Det kan hjelpe John Kerry. Men samtidig sier altså flertallet at de har mer tiltro til George W. Bush når det gjelder kampen mot terror. Spillet er åpent og vil fortsatt være det lenge etter at partikonventet i New York er over.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
