skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
kommentar_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kommentar Sist oppdatert 16:09
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

"Ennå har ikke Ukraina gått til grunne"

Demonstranter i Kiev (foto: AP/Scanpix).
Demonstranter i Kiev (foto: AP/Scanpix).
Slik lyder strofen i en gammel patriotisk sang i landet med navnet som språkhistorisk leder tanken hen på grenseland.

Publisert 25.11.2004 11:41. Oppdatert 25.11.2004 15:28.
Spør Steinfeld om situasjonen i Ukraina

Av utenriksmedarbeider Hans-Wilhelm Steinfeld

Det er et 500 år gammelt og omstridt bo som gjøres opp etter valget nå. "Den stilleste tsar" bondefanget ukrainerne i et maktforlik mitt på 1600-tallet.

Tsar Aleksej het han, far til Peter den store. Hans antipolske avtale med kosakkenes hetman eller leder i Kiev-regionen gjorde ende på Ukrainas selvstendighet for de neste 350 årene.

1. desember 1991 stemte ukrainerne seg ut av Sovjetunionen, og valgte Leonid Kravtsjuk som sin første, postsovjetiske president.

8. desember samme år forlikte Russlands Jeltsin, Ukrainas Kravtsjuk og Hviterusslands Sjusjkjevitsj seg og satte punktum for en supermakt på 74 år gjennom avtalen fra Belavjesjkaja puszinà utenfor Minsk.

Protestene har spredt seg til den russiske ambassaden i Washington. Foto: Paul J. Richards, AFP

Sovjetisk Ukraina

Ukraina var historisk Europas kornkammer. Eksempelvis finansierte Peter Jebsen overgangen fra seil til damp for den bergenske handelsflåten på kornfrakter ut fra Tagan Rog på 1800-tallet.

Den finske kommunisten A. Tuominens bok "Klokkene i Kreml" gir et uhyggelig bilde på den hungersnød Stalins kollektivisering av jordbruket på 1930-tallet skapte i Ukraina. Sir Winston Churchill sa etter Den andre verdenskrig: Den skal ha god fantasi som klarer å omgjøre Ukraina til matimportør!

Stalintidens terror på 30-tallet skapte grobunn for et intenst hat mot russerne som holdes ved like den dag i dag.

Fra 1930-tallet ble de neste 20 sovjetiske styringsårene en russifiseringsperiode av Ukraina. Særlig etter Den andre verdenskrig var Kremls mistenksomhet stor fordi mange polsktalende og ukrainere hadde ønsket den tyske invasjon velkommen i førstningen etter 22. juni 1941.

I de tungt industrialiserte områdene rundt kulleiene i Donetsk øst for elven Dniepr kom russerne til å utgjøre et flertall av befolkningen, men da NRK laget dokumentarfilmen "Bak trusselen" i 1983, kunne folk rett utenfor Kiev knapt snakke russisk i Sentral-Ukraina.

To Kreml-ledere kom fra Ukraina: Nikita Krustsjov og Leonid Bresjnev. Den planetare katastrofen i Tsjernobyl 26. april 1986 ble et siste crescendo på sovjetisk vanstyre i Ukraina, skriver den daværende sovjetiske statsminister Nikolaj Rysjkov i sine memoarer "10 år med sterke rystelser".

Striden med Kreml

Ukrainas Grand Prix-vinner Ruslana vil gå til sultestreik i protest mot valgresultatet. Foto: Efrem Lukatsky, AP
Etter Stalins død i 1953 overførte Nikita Krustsjov Krim-halvøyen til sovjetrepublikken Ukraina fra den russiske republikken.
Glemt var århundeders kamp mot tyrkerne, og i dag utgjør russerne et flertall på Krim.

Krimkrigen midt på 1800-tallet gjorde Florence Nightingale verdensberømt. Striden om Krim viste i moderne historie hvor tett under overflaten fiendskapen mellom russere og ukrainere ligger:

I september 1990 satte den lokale ideologisekretær Leonid Kravtsjuk inn opprørspoliti i Kiev for å hindre at det gamle, ukrainske flagg skulle heises da folkebevegelsen for perestroika i Ukraina, Narodnyj Rukh, ble stiftet. Alt i januar 1992 føyk president Kravtsjuk i strupen på president Jeltsin under striden om delingen av Svartehavsflåten som var basert i Sevastòpol og Balaklava (ubåtene).

Sovjetelitens krampetrekninger pågår nå

I det postsovjetiske Ukraina ble lederen for den store rakettfabrikken i landet raskt statsminister.

Jeg stod og hørte på i Kievs parlament Rada da en ukrainsk-språklig TV-kanal intervjuet den nye statsministeren Leonid Kutsjmà. Han fikk spørsmålene på ukrainsk, prøvde å svare, men falt over i russisk etter femten sekunder i hvert svar.
NRK intervjuet ham like greit på russisk.

Under den avgående president Kutstjmà har den gamle sovjeteliten rundstjålet det som var å ta i fattige Ukraina.
Industriområdene sør for Dniepr i Kiev har stått stille de siste 15 år. Nedarvet kullindustri i Donetsk-bekkenet stempler FNs arbeiderorganisasjon ILO som verdens farligste arbeidsplass.

Overgrepene mot regimets kritikere, særlig under andre halvdel av 1990-tallet, har inkludert drap. Det er den korrupte makteliten som gav ordre til valgfusk, for alternativet er fengsel.

Bevisene mot dem er godt kjent for tidligere statsminister Viktor Jùtsjenko og tidligere visestatsminister Julia Timosjenko, begge mishandlede dissidenter og frafalne fra eliten som opposisjonen nå fylker seg om.

Hva striden står om

I Lviv-området som en gang var polsk, finnes det ene ekstreme ytterpunktet i oppgjøret nå; en ganske manifest høyreradikal bevegelse med fascistiske sympatier. I øst vaier det russiske flagget.

Midt-Ukraina er ukrainsk i språk og sjel, men i bunn og grunn er landet delt etnisk i to med en særlig sterk polsk minoritet i vest og noen hundretusen ungarere i Karpatene sør for Lviv.

Russerne frykter at nasjonalistiske overtoner får gjennomslag i et antirussisk korstog dersom opposisjonen vinner frem i Kiev. Alle vanlige folk uansett etnisitet bærer trekk av filleproletarisering i Ukraina, og det er en historisk-sosiologisk prosess som gjør folk svært uforutsigbare.

Viktor Jutsjenko sloss på to fronter, mot de Kreml-nostalgiske russerne som tragisk nok støtter den korrumperte elite, og de mer ekstreme nasjonalistene som hyller Waffen-SS med æreskirkegårder i Ukraina.

Det er mer dette aspektet som skremmer president Vladimir Putin enn potensielle EU-flagg over Ukraina når den russiske lederen i dag treffer EUs ledere i Haag.

Politiet er delt

I det vestlige Ukraina bærer politifolkene opposisjonens orange armbind, i den østlige delen er det russisk lojalitet. Splittelsen i folket sikrer at de ukrainske militære stridskrefter kommer til å holde fingrene fra fatet i oppgjøret nå.

Opprørspoliti i Kiev. Foto: Genya Savilov, AFP
I dag står uniformerte hæroberster med megafoner i Kiev og oppfordrer spesialstyrkene til ikke å heve hånden mot landsmenn. Oberstene er nærmere avtrekkeren og den sosiale virkelighet enn generalene, som er kjøpt og betalt av eliten.

Erfaringene fra kuppet mot Mikhail Gorbatsjov 19. august 1991, valgene i Jugoslavia i 2000, og i Georgia i fjor styrker også folks tro på at de militære vil holde seg unna det politiske oppgjøret.

Derfor kan ikke utgående president Leonid Kutsjmàs ord om fare for borgerkrig skjule det faktum at en slik blir det eventuelt han selv som setter i gang. Opposisjonen snakker distinkt om noe annet, om sivil konflikt, og om generalstreik. Deres våpen er moralen og det vet egentlig både russere og ukrainere i dette landet.

Massedemonstrasjonene er det viktig å holde i gang, for disse alene kan være nok til at det kompromitterte Kutsjmà-styret faller fra hverandre.

Ukraina er igjen på dramatisk vis grenselandet mellom Europa og Russland. Når USA og EU så klart har inntatt sine posisjoner, er det motivert utfra et ønske om at Vladimir Putin og Russland ikke skal falle for fristelsen til å gripe mer inn enn den russiske presidenten alt har gjort, finansielt og verbalt.

Skulle Russland mot formodning la seg involvere på repressivt vis i spillet om Ukraina nå, er det bare å slå fast at Russlands forhold til Vesten settes noen tiår tilbake.

Allergi mot maktforlik

Ukrainerne har en allergi mot maktforlik. Derfor er ikke veien åpen for at sittende statsminister Viktor Janukòvitsj kan tilby sin opponent Viktor Jusjenko statsministerposten i bytte for president-verdigheten.

Opposisjonen slo tilbake forsøk på å redusere presidentens myndighet i år fordi den var så sikker på å vinne posisjonen. Målt mot presidentembedet blir regjeringssjefen skillemynt.

Og alle i Ukraina vet så mye om marxismen-leninismen at de også vet hva det het i dèn læren når folk tok til gatene:
En revolusjonær situasjon!

"Går det galt i Ukraina, blir Balkans historie for ingenting å regne!" siteres de internasjonale telegrambyråene en anonym amerikansk diplomat i dag. Så får man håpe på en ny fløyelsrevolusjon. En slik er hardt tiltrengt i Ukrainas tårevåte jordsmonn.

LENKER
Siste saker:
Flere saker: ALT OM UKRAINA
Siste saker:

 
Podkast. Ta med deg programmet
50 SISTE NYHETER
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no