Muhammed og kunstnerisk frihet

Av Atta Ansari

Heller ikke alle de som bruker denne saken til å fremme ytringsfrihetens kamp, har rent mel i posen.

Debatten om karikaturtegninger av Muhammed er for lengst blitt kuppet av ekstremister på begge sider. Ekstremistene ser seg tjent med å ikke vektlegge historiske fakta eller se nærmere hva tegnerne faktisk har forsøkt å si.

En debatt uten hån og beskyldninger kom aldri i gang. Kanskje var det ikke meningen heller.

Ekstremistenes krigsdans

Den danske ekstremisten Pia Kjærsgaard helte bensin på bålet med å betegne danske muslimer som landsforrædere, fordi de samlet støtte for sin protest i land utenfor Danmark.

En sint kvinne roper slagord mot Danmark i Jemen tirsdag. (Foto: K.Fazaa, AFP)

Ytringsfriheten fungerer i alle fall bra for hennes del. Men ville hun ha turt å kalle danske jøder for forrædere i en konfliktsak?

Heller ikke redaktøren i Jyllands-Posten kunne dy seg med å slenge ut beskyldninger om at danske muslimer lyver og sprer feilaktig informasjon om avisen og de omstridte tegningene. Hva skulle de danske muslimene lyve om? Tegningene taler vel for seg selv.

Hvordan man tolker dem er en annen sak – og tolkninger er ikke løgn. Det er kun ekstremister som mener at andres tolkninger er løgn.

Den norske ekstremisten Vebjørn Selbekk trykket de samme tegningen og åpnet dermed en ny form for "jihad" for ytringsfrihet i Norge. Selbekk la til side den kristne lære om å ikke gjøre mot andre det du ikke vil andre skal gjøre mot deg. Kjell Magne Bondeviks manifest mot mobbing har tydeligvis ikke hatt noen innvirkning i hans leir.

En 17 åring går amok og truer to av de danske tegnerne. Han ble arrestert og fengslet.

Både han og flere andre som anonymt har truet generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold og Vebjørn Selbekk er de perfekte prototypene av muslimer som utenlandske ekstremistgrupperinger ønsker å rekruttere til terrorhandlinger. Min bønn til dem er at de bør begynne å lese noe annet en kun giftig propaganda fra jihad-websider.

At folk i Gaza brenner norske og danske flagg, er et resultat av ekstremistenes aggressive krigsdans i Norge og Danmark. Nyansene når ikke langt - enda kortere når det ikke er målet heller.

At danske varer boikottes av Saudi-Arabia er et direkte resultat av den arrogante holdningen den danske statsministeren Fogh Rasmussen viste da han nektet å møte ambassadører fra muslimske land. Nå har han endret mening og ønsker en dialog.

Om ikke profeter, så kan i alle fall penger gjøre mirakler i vår tid.

Tegningens innhold

Det er meget forståelig at mange muslimer reagerer med sinne og harme mot noen av de karikaturtegninger av profeten Mohammed som ble publisert i den danske avisen Jyllands-Posten september 2005.

I flere av tegningene er profeten framstilt som banditt, terrorist og kriminell. Oppdraget tegnerne fikk fra sjefredaktøren Carsten Juste var å tegne Muhammed slik de ser ham.

Disse tegningene sier derfor mer om noen av de danske tegnerne enn om Muhammed. Flere hundre millioner muslimer, intellektuelle som andre, kjemper i dag mot nettopp det negative bilde av islam som grupperinger som Al Qaida har skapt.

Ekstremistenes propaganda har tydeligvis virket på noen av de danske tegnerne også.

Så lenge protestmidlene er fredelige, er det ingen andre enn ekstremister som vil ha noe imot det. Nå forsøker danske muslimer og Jyllands-Posten å finne en vei ut av søla de har vært med på å skape selv.

Avisa har lagt ut en beklagelse og en forklaring på sine websider. Deres formaninger om ikke å ty til trusler og vold vil ikke nå fram til alle.

Den første reaksjonen som når fram aller først er aggresjon – og den har allerede nådd fram

Selvironi og kommentar

Minst to av tegningene kan oppfattes som en kommentar til selve oppdraget tegnerne fikk fra Jyllands-Posten. Dette er selvfølgelig en tolkning, og verken en løgn eller sannhet.

I den ene tegningen er redaktøren av Jyllands-Posten karikert som en PR-kåt "stunter". I en annen sier tegneren i klartekst at journalister i Jyllands-Posten er en gjeng med reaksjonære provokatører.

I en annen tegning står Muhammed foran paradisdøra og stanser en kø av selvmordsbombere, fordi han har gått tom for jomfruer i paradiset.

En slik kommentar er da slett ikke noe nytt. Det finnes da tusentalls muslimske vitser om mullaer og martyrer som vil oppnå paradiset.

Problemet er kanskje at denne gangen er denne vitsen blitt fortalt av en ikke-muslim i form av en tegning – og at denne ironiske betraktningen er trykket sammen med de andre mer hånende tegningene.

Noen av de andre tegningene er helt "uskyldige" framstillinger av Muhammed som en reisende og som en hellig mann med glorie over hodet. Det er slik de kristne er vant til å framstille sine profeter.

Den eneste faren med dette er at også Muhammed kan risikere å bli både blond og blåøyd, slik det har skjedd med Jesus fra Palestina som i dag ser ut som en skandinav.

Den abstrakte gudstroen

Grunnen til at det nærmest har vært konsensus blant muslimer mot verken å male eller tegne profetens ansikt, er at man ikke ønsker at bilder og skulpturer skal få en hellig status.

Man har ønsket å avverge at noen begynner å tilbe gjenstander som kommer i konflikt med den abstrakte gudstroen som er den aller viktigste pilaren innen islam.

Forkynnelse om Guds enhet og den monoteiske Gud var det viktigste oppdraget profeten påtok seg. Han avskaffet alle former for gudsdyrkelse gjennom bilder og statuer. Det er derfor logisk å tro at profeten ikke ville ha ønsket å bli avbildet til en rituell handling, eller til et hellig formål.

Kunstnerfrihet i islam

Men til tross for denne enigheten blant muslimske lærde, har det i lange perioder vært praktisert stor kunstnerisk frihet i islam. Kunstnere har hatt en stor frihet til å gjenfortelle profetens liv gjennom prosa, dikt og malerkunst.

Flere kjente historikere og filosofer har gjort dette med stor kunstnerisk presisjon, dedikasjon og innlevelse.

Derfor er det ikke helt sant når både muslimer og vestlige journalister sier at det ifølge islam er forbudt å tegne eller male Muhammed. Det står i alle fall ikke noe om det i koranen.

På den arabiske halvøya stod malerkunsten svakt på profetens tid. Det fantes ingen kjent og utbredt kunsttradisjon med å male portretter eller historiske hendelser i dette området.

Men det gjorde det i Tyrkia, Persia, Afghanistan og store deler av Sentral-Asia. Derfor har flere kunstnere og historikere fra disse områdene etterlatt seg bøker med miniatyrmalerier og kaligrafiske fremstillinger av profetens liv og lære.

Mange av de historiske verkene som Jami' al-Tawarikh av Rashid ad-Din Fadhlullah Hamadani er unike. Deler av disse verkene er enten blitt borte eller ligger nedlåst i amerikanske og europeiske museer.

Også irakiske, iranske, egyptiske og tyrkiske museer har en god del materiale som bekrefter denne rike tradisjonen.

Denne tradisjonen sto sterk mellom årene 1200 og 1600. Bildene ble ikke malt som en religiøs dyrkelse, men for å fortelle historien i en kunstform som var kjent i områder.

Det samme skjer i dag når det lages TV-serier, spillefilmer, tegnebøker eller tegnefilmer med historier fra den muslimske storhetstiden og fra profetens tid. Det finnes både spillefilmer og tegnefilmer om Muhammeds liv.

Her har man også fulgt tradisjonen med å ikke vise ansiktet til profeten.

Selv om tradisjonen med å ikke male profetens ansikt har vært praktisert så å si gjennom hele historien, finnes det noen få eksempler der profetens ansikt er blitt malt. Dette skjedde flere hundre år etter profetens død.

Maleriene er derfor imaginære og kan ikke brukes som en historisk kilde. Så langt er det ingen som er blitt hengt eller straffet for det.

Kalligrafitradisjonen

Derimot finnes det en skriftlig tradisjon innen islam som heter "hulia", en beskrivelse av hvordan profeten så ut, hvordan han pratet og hilste på folk, hvordan han gikk kledd.

Det finnes detaljerte beskrivelser av hvordan profeten så ut, sitert fra egne familiemedlemmer og hans venner. Disse blir den dag i dag fremstilt i kaligrafiske malerier av muslimske kunstnere.

Heller ikke her er det meningen å dyrke et bilde, men opprettholde en kunsttradisjon. Både profeten og andre hellige menn innen islam er blitt malt uttallige ganger, basert på huliatradisjonen.

Dessverre har ikke disse formene innen islamsk kunst vært allemannseie. Men dette har Internett bidratt til å endre. Søk gjerne etter bilder av Muhammed på nettet.

Til tross for den rike kunsttradisjonen innen islam er det likevel forståelig at troende muslimer ikke aksepterer å tegne eller male profeten Muhammed som en terrorist eller banditt.

De fleste muslimer ville aldri akseptere noe liknende ble gjort mot Moses eller Jesus heller.

I mange museer i muslimske land finnes det imaginære portretter av Muhammed. Hvis Taliban og wahabiene får det som de vil, kan disse bli ødelagt i det nye raseriet mot Vesten. Faren for at voldsspiralen vil øke, er stor.

Enda flere aviser i Europa vil trykke de danske tegningene. Til slutt vil vesten stå samlet mot muslimer.

Men muslimske og europeiske ledere samt redaktører kan fortsatt besinne seg og motvirke dette. Spørsmålet er om det er dette de ønsker, eller om de vil fortsette denne krigsdansen helt til noen blir drept – og det som verre er?

(NRK)