Det er klart etter at regjeringen la frem sin språkmelding før helgen. Kulturminister Trond Giske la frem det han omtaler som den aller viktigste kulturmeldingen fra inneværende fireårsperiode.
Ord fra ulike dialekter skal samles inn som lyd slik at man kan bruke dem i alt fra dataspill til innlesning av pasientjournaler med direkte overføring til tekst. Språkbanken vil koste rundt 100 millioner kroner.
- Jeg tror at dette vil bli gode tjenester for mange. Kanskje aller mest for de som har ulike funksjonshemninger som kan bli hjulpet av en slik språkbank. Men jeg tror også andre vil oppleve at den del tjenester kan utvikles som et resultat av en slik investering, sier Giske.
Språkbank med tekst og tale
Direktør i språkrådet, Sylfest Lomheim, mener en slik språkbank er vesentlig for å bevare norske språket i fremtiden. Materialet retter seg mot alt som er databasert.
Sylfest Lomheim.
Foto: Aas, Erlend / SCANPIX- En språkbank inneholder digitalisert material for norsk språk. I den språkbanken skal alle store dialektgrupper ligge. Og den vil inneholde veldig mye tekst og romaner. Tekst og tale kort sagt, forteller han.
- Hva hadde skjedd om vi ikke hadde fått denne språkbanken?
- Hvis vi ikke hadde fått en språkbank så kunne vi sagt farvel til bruken av norsk språk i fremtidens informasjonsteknologi. Det innebærer områder som dataspill, forskning, samfunnsnyttige ting, og til artige ting som det at et kjøleskap åpner og lukker seg ved at du snakker hedmarksdialekt til det, sier Lomheim.
- Kan risikere å snakke engelsk
Gisle Andersen, forskningsdirektør i Unifob-Aksis ved Universitetet i Bergen, mener det er flere gode grunner til at vi trenger en språkbank.
- Alle mennesker i Norge skal ha de samme mulighetene til å utnytte seg av og delta aktivt informasjons- og kommunikasjonsteknologisamfunnet. Også de som har lese- og skrivevansker, og de som er døve og blinde. I den sammenhengen er taleteknologi et veldig viktig hjelpemiddel.
I følge Andersen er tale- og språkteknologi ressursbesparende. Det er økonomisk lønnsomt å drive med. Men det viktigste er at norsk språk blir funksjonelt og operativt på alle samfunnsområder, og at det dermed ikke blir fortrengt av engelsk.
- Norsk språk er under stadig sterkere press fra engelsk. Hvis vi ikke satser på dette og bruker ressurser på det, så kan vi risikere å måtte bruke engelsk innenfor den nye teknologien. Det kreves et stort løft, og det legger regjeringen opp til i den nye stortingsmeldingen, sier Gisle Andersen.
