Bare timer etter Columbine-massakren i 1999, så jeg mitt eget ansikt på fjernsyn, inkludert på ”America’s Most Wanted”. De hadde umiddelbart plukket opp historien, de sensasjonalistene.
I løpet av 48 timer var helvete løs. Alle […] forsøkte å få et ansikt på navnet KMFDM, for å finne det minste tegn […] for å komme opp med en syndebukk, noen som kunne holdes personlig ansvarlig, som i: ”Her er personen […], som klarte å omforme våre stakkars små barn til nazi-elskende drapsmaskiner.
Det var en heksejakt. Jeg gjorde den eneste tingen som virket fornuftig: jeg sendte ut en uttalelse […] og holdt lav profil.
[…]
Når ingen kunne finne noe konkret på KMFDM, snudde den vanvittige mediemaskina seg til den mer kjente Marilyn Manson og prøvde å gi ham skylda, enda Columbine-drapsmennene ikke en gang var fans av musikken hans.
Det var en forferdelig opplevelse, for å si det mildt. En av mine største bekymringer umiddelbart [...] var at noen skulle kopiere lignende ting i framtida, som det ofte er når mennesker begår grufull vold.
Jeg fikk, dessverre, rett.
NRK: Hva er ditt budskap til de som kobler tekstene dine og estetikken din til grusomheter?
Det eneste budskapet i sangene og tekstene våre er: Tenk selv. Ta ansvar for egne handlinger.
[…]
Mitt eneste råd til noen som er så lei av den verden han/hun lever i, er: Ikke gå amok og skyt omkring deg på skolen din – men start et band!
best
sascha
