- En fadese for norske forskere

I søndagens Aftenposten skriver en av Norges mest profilerte forskere, Willy Pedersen, at han føler seg lurt av Harald Eia etter å ha blitt intervjuet til programserien.

Pedersen har valgt å trekke seg fra serien, og fikk raskt følge av Agnes Bolsø, som er førsteamanuensis ved Senter for kjønnsforskning ved NTNU i Trondheim.

• Hør debatten: – Følte meg fanget i situasjonen

Konfrontasjon

– Jeg synes ikke det er noe fadese for programkonseptet, mer for norske forskere som synes det er så vanskelig å bli stilt til ansvar for det de sier, mener programleder Harald Eia på telefon fra Rhodos.

I serien som tar opp temaer som seksualitet, kjønn og genetikk, blir ulike forskersyn satt opp mot hverandre. Eias intervju med norske forskere er blitt forelagt amerikanske forskere, før Eia igjen møter de norske forskerne i studio og konfronterer dem med uttalelsene fra de andre forskerne.

Eia sier til NRK at det blir mindre spennende TV dersom de norske forskerne på forhånd skal få vite hva som blir sagt om deres forskning.

– Jeg har snakket med mange forskere som har vært veldig fornøyde. Det er jo de jeg har kommet tilbake til for andre gang, for å be dem begrunne det jeg spurte om i første runde, som ikke er fornøyde, sier Eia.

Motbevise

– Det Eia gjør, er å torpedere dialogene. Hvis Eia ønsker en større dialog mellom samfunnsvitere og naturvitenskap, så oppnår han det motsatte, sier kjønnsforsker Agnes Bolsø.

Under Eias andre intervju med Bolsø, konfronterte han, ifølge Bolsø selv, henne med forskning som sier at det å være homofil eller heterofil ligger i genene, og at man ved hjelp av fostervannsprøver kan påvise homofili.

– Jeg får se dette utsagnet på en skjerm, og spør om jeg virkelig må ta det alvorlig? Ja, sier Eia. Og han spør om jeg kan motbevise det. Jeg får vite navnet på de andre forskerne der og da. Dette er det jeg vil kalle reduksjonistiske evolusjonspsykologer, som representerer veldig kontroversiell forskning, sier Bolsø til NRK.

Kan utgå

Selv om Harald Eia har fått signaler om at forskerne juridisk sett ikke kan trekke seg, så sier han at det antakeligvis ikke blir noe program dersom de velger å gjøre dette. Samtidig sier han at han gjerne kan gjøre intervjuene om igjen.

– Det kan hende at jeg var for ivrig, og ble for revet med når de ikke svarte på det jeg spurte om. Om de er villige til å gjøre det, så kan jeg stille de samme spørsmålene på nytt og de kan få forberede seg skikkelig, om det er det de ønsker.

Folkeopplysning

Willy Pedersen skriver i sin kronikk i Aftenposten at «[d]et synes som om Harald Eia har fått en åpenbaring om genenes betydning på en rekke samfunnsfelter. Det virker som om han har fått lov til å fortelle om den i en serie på hele syv TV-programmer, hvor norske forskere skal lokkes ut på glattisen».

Eia selv avviser påstanden.

– Dette skulle være folkeopplysning. Jeg ville belyse en del viktige temaer og formidle en del spennende funn, som er gjort de siste årene. Da bruker jeg en dramaturgi hvor noen mener noe, og andre noe annet. Det blir mer spennende for seeren når de står mot hverandre.

– Er det sånn at du er spesielt opptatt av dette med genenes innvirkning?

– Nei. Jeg er sosiolog og jeg er opptatt av samfunnets påvirkning. Jeg synes det er spennende og en del overraskende resultater, som jeg synes samfunnsforskere bør ta innover seg.

Vekslende hell

Manusforfatter og researcher i NRK, Ole Martin Ihle, presiserer i dag at hovedmålet med serien er at norske forskere skal fortelle om egen forskning. Ihle sier til NRK at det eneste de tar selvkritikk på, er at Harald Eia hadde vekslende hell som konfronterende journalist.

• Hør debatten: – Følte meg fanget i situasjonen