Har funnet tilbake til egen tone

Denne gangen har de valgt seg et amerikansk- jødisk miljø som de observerer med humor og brodd. Resultatet er utfordrende, og noen blir sikkert provosert, tror denne anmelder.

Brødrene Coen likner seg selv igjen. Etter parentesen Burn after Reading og avviket i sjanger og økonomi med No Country for Old Men , er de tilbake på eget spor med skarp og smilende sosialantropologisk observasjon i enkel filmatisering. A Serious Man er tittelen.

Serious kan forstås som selvutslettende. Filmen er opptatt av en kuet jødisk mann og analyserer forhold rundt ham. Sønnen lærer sin Tora etter vinylplate. Datteren fortviler over at onkelen bruker badet hver gang hun har behov. Dessuten vil hun operere nesen. Kona vil skilles. Han selv vet ikke hva han vil, så vidt vi kan se og høre.

Kortfilm

Men først i kinoforestillingen ser vi et visuelt forord. I en kortfilm fortelles det om en hendelse i Nederland for noen generasjoner siden. En rabbiner kommer på besøk, eller så er det rabbinerens gjenferd som banker på, for den geistlige gjesten skal ha dødd for tre år siden. Det er rar historie. Den forfilmen styrer vår opplevelse av alt i hovedfilmen.

Det sosiale bildet i hovedhistorien er forvirrende. Den seriøse mannen er fortsatt ektemann, han er far, matematikklærer, stillferdig, harmløs, borgerlig og jødisk. Kona kan mye om jødiske ord og ordninger, og har er et overtak. Når hun vil bytte ut mannen, får hun det til å virke som en handling etter skriften. Rabbineren kan velsigne skilsmissen i rituelle former. Get kalles det.

Jødisk

I filmen lever jødisk snakk og jødiske skikker innestengt og upåvirket av verden. Skolen er jødisk, livsstilen og omgangsformene er jødiske, nabolaget er jødisk. En nabo er ikke-jøde, han er kanskje heller en anti-jøde. Han er tettbygd, kortklippet, har nordeuropeiske ansiktstrekk og opptrer kontant. Vi kjenner ham bare gjennom en grensetvist.

Filmen utfordrer. Den provoserer også, kanskje helst fordi den fremkaller smil og humring, mens den antyder sine seriøse anliggender. Jeg er svært godt fornøyd med at Ethan og Joel Coen har funnet tilbake til sin egen tone.