Hopp til innhold

Transeserien TVNorge sa nei til

Sara/Claes er gift med Anita. I dokumentarserien som TVNorge sa nei til, forteller de om sitt liv. Her kan du se klipp fra serien som NRK2 skal sende i løpet av vinteren.

Video nsps_upload_2010_1_6_16_30_36_14.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

- Det er en del av NRKs oppdrag å vise bredden i samfunnet, og dette er en søt og fin serie som passer oss bra, sier Peter Wallace, sjef for innkjøp av ekterne produksjoner til NRKs kanaler.

Dokumentarserien om 12 transpersoner og deres liv, bakgrunn, vennskap, ekteskap, identitet, tanker og følelser, skal sendes i åtte episoder på NRK2 i løpet av vinteren og våren 2010.

Serien ble opprinnelig laget for TVNorge, som i desember gjorde det klart at de ikke ville vise den.

For drøyt for TVNorge

Til Dagbladet sa Eivind Landsverk, programdirektør i TVNorge, at tematikken var for kontroversiell for kanalen. Serien passet ikke inn i TVNorges profil.

Peter Wallace finner derimot ikke noe sjokkerende ved å portrettere transpersoner.

- Menn som kler seg i dameklær – er overhodet ikke et kontroversielt tema i dag. Det handler heller om at serien ikke var konfliktfylt nok for TVNorge, sier han.

Transpersoner før støtte på Toten

Limelight Film og TV AS, som også står bak underholdningssuksessene Charterfeber, Sykehuset, Politiet og Unge mødre, har denne gangen tatt utgangspunkt i Stensveen ressurssenter for transpersoner, drevet fra en gård på Toten.

- Vi var nysgjerrige på hvem som er transer. Det er noe de fleste ikke noe peiling på, så det var en drivkraft til å lage serien, sier Morten Skovdahl, produsent i Limelight Film og TV AS.

Tøft å stå fram

Morten Skovdahl forteller at både filmselskapet og deltakerne ble paffe og skuffet da TVNorge droppet serien.

- Vi er imponert over at de står frem, for vi har oppdaget hvor tøft det kan være for dem å gå ut med det. Det kan virke som det finnes flere fordommer mot transpersoner enn mot homofile i Norge, uten at det er noen grunn til at det skal være slik, sier Morten Skovdahl.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober