Hopp til innhold

Flertallet sier nei til EU-direktiv

Motstanden mot datalagringsdirektivet er stor. Høringsrunden viser at et klart flertall sier nei.

Magnhild Meltveit Kleppa og Lars-Henrik Paarup Michelsen

Tidligere i april fikk samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa overlevert «folkets høringsuttalelse» av Lars-Henrik Paarup Michelsen, leder av Stopp Datalagringsdirektivet. Nå viser også den offisielle høringsuttalelsen at et klart flertall sier nei til direktivet.

Foto: Poppe, Cornelius / Scanpix

EU-direktivet gir myndighetene tilgang til å lagre all telefon- og datatrafikk i opptil to år.

En opptelling NRK har gjort viser at over 50 av de som har uttalt seg i høringsrunden sier nei. Kun 16 er tydelig for at dette skal inn i norsk lov.

– Politiet vil bli svekket

– Uten et direktiv og med denne utviklingen vi ser, vil vi om relativt kort tid være relativt svekket i forhold til å få tilgang på denne type informasjon, sier Morten Ervik, sjef for seksjon for organisert kriminalitet ved Politidirektoratet.

Direktoratet mener politiet trenger datalagringsdirektivet for å gjøre jobben sin, og håper at et direktiv skal gjøre det lettere å ta de skyldige i saker som drap, brannstifting, narkotikakriminalitet og seksuelle overgrep mot barn på nettet.

Politidirektoratet er en av i alt 16 instanser som er positive til å lagre tele- og datakommunikasjon slik EU-direktivet går inn for. Men de møter massiv motbør. Høringsrunden viser at 56 innstanser er skeptiske eller sier klart nei til direktivet.

Krever dokumentasjon

– Det er snakk om å få på plass et lovverk som registrerer hvem du ringer til og når du ringer til dem, og som skal registrere e-post-kommunikasjon, sier Torgeir Waterhouse i IKT Norge, som protesterer heftig mot at politiet trenger direktivet.

– Det er ingen som har klart å sannsynliggjøre at man trenger dette, ingen som har klart å dokumentere at det virker. Likevel så skal en presse dette igjennom, ved å påstå at man er helt avhengige av dette, samtidig som man ikke har det i dag.

Ifølge Waterhouse betyr dette at man enten ikke er avhengige av denne type lagring eller at noen i dag faktisk ikke gjør jobben sin, men tier om det.

Tre måneder

I dag lagres de samme opplysningene av teleselskapene av fakturahensyn i opptil tre måneder. Men Morten Ervik frykter at dette kan endre seg.

– Flere og flere betaler en fast sum i måneden for fri bruk. Dermed har ikke teleselskapene lenger noen grunn til å lagre opplysningene og da skal de slettes.

EU-direktivet har skapt heftig debatt i Norge, og politiet er ganske alene om å støtte det. Presseorganisasjoner, flere ungdomspartier, fagforeninger og endel juristforbund er imot direktivet. Årsaken er at man er bekymret for personvernet dersom telefon- og datatrafikk skal lagres i opptil to år.

– Lett å omgå

Waterhouse mener denne lagringen ikke har noe for seg.

– Alle som jobber med teknologi sier at hvem som helst lett kan omgå dette, selv uten at de vet det. De bruker gmail, hotmail, skype, åpent nettverk, og dermed faller man utenfor kontrollen.

Morten Ervik i Politidirektoratet erkjenner at det er mye man kan gjøre for å unngå å bli registrert. Likevel mener han at direktivet er nødvendig.

– Det er helt riktig at det er mulig å kommunisere på måter vi ikke kan avdekke. Men det betyr ikke at vi ikke skal sette en ramme rundt det vi kan. Der vi kan være i forkant, må vi være det. I andre sammenhenger får vi prøve og løpe videre.

Politikerne avgjør

Til syvende og sist er det stortingspolitikerne som skal avgjøre saken og veie hensynet til personvernet opp mot politiets behov.

– Når det gjelder historiske trafikkdata, er krenkelsen av personvernet relativt liten, sier Morten Ervik, men Torgeir Waterhouse er ikke overbevist.

– Dette representerer et massivt paradigmeskifte om man skal begynne å registrere spor etter din og min kommunikasjon bare fordi det er mulig, i tilfelle man får bruk for det senere, sier Waterhouse.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Kulturstrøm

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.

  • Madonna avslutter turné med stor gratiskonsert

    Madonna skal holde en enorm gratiskonsert på Copacabana i Rio de Janeiro 4. mai som avslutning på Celebration-turneen som startet i oktober.

    På Madonnas nettside omtales konserten som hennes «største show hittil». Den er en «takk til fansen for å ha feiret musikken hennes i mer enn fire tiår».

    Madonna
    Foto: Evan Agostini / AP