Æsop (gr. Aisopos, 500-tallet f. Kr.) regnes ifølge tradisjonen som opphavsmann til en gresk fabelsamling.
Ulike legender og biografer plasserer hans fødested i Thrakia eller Frygia, og oppgir at han senere kom til øya Samos som slave.
Han skal deretter ha blitt frigitt og reist mye. Men det har siden renessansen vært trukket i tvil om han overhodet har eksistert.
Biografien bygger imidlertid opp under tanken om fabelen som en folkelig genre, noe som også reflekteres i ettertidens billedmessige fremstillinger av Æsop.
Likevel, fabelens moralfilosofiske innretning var kanskje grunnen til at Sokrates, ifølge Platon, brukte tiden før sin henrettelse på å versifisere dem?
Forløper for politisk satire
Fablene (flere hundre, med opphav i en muntlig fortellertradisjon) ble overlevert gjennom Demetrios fra Faleron (300-tallet f. Kr.), og var da nedtegnet på prosa.
I det første århundre e.Kr. ble de versifisert og utgitt på latin av Phaedrus, som også ga fablene et skjult tilsnitt av politisk og sosial satire. Dette er et trekk ved senere tiders fabler, fra middelalderens fabliaux, til La Fontaine og ikke minst George Orwells Animal Farm.
Sentrale verk
Fabler (overs. (utvalg) Tilla Valstad 1919; Hanna Wiig, 1951; Johs. A. Dale (nyn.), 1951; Menz Schulerud, 1975; Nils Lie, 1962)
Videre lesning
Robert Temple: “Introduction” I The Complete Fables, overs. Olivia og Robert Temple, Harmondsworth 1998
Av Aina Nøding, Universitetet i Oslo
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon