Lovprist debutant tilbake med tabubok

– Jeg synes ikke det var vanskelig i det hele tatt med bok nummer to egentlig, fordi jeg følte at nå var jeg i gang, og andreboken ble bare som å fortsette, sier Mari Ulset om sin andre roman for et voksent publikum.

Andreboken er den romanen som blir ansett for å være en forfatters vanskeligste, men forfatter Mari Ulset lar seg ikke skremme.

– Det er kjempespennende å gi ut boken. Jeg føler at siden debuten har jeg fått mer grep om det å skrive roman. Jeg har klart å finne frem til en form, og utvikle karakterene mer. I den nye romanen har jeg også med flere karakterer i det som har blitt et mer utvidet landskap. Men det er klart at det er krevende å skrive en roman, sier hun.

Tirret av ulikhetene

Ulset er opptatt av å skildre møtet mellom helt ulike mennesker. I likhet med Ulsets debutroman «Biltur» fra 2011, handler også «Juni, juli, august» om mennesker på ulike stadier i livet, som møtes. I «Biltur» tar et ungt par tar inn som gjester i huset til en godt voksen kvinne, og det skaper tumulter. Anmeldere og bloggere har omtalt debutromanen som tett innpå, intens og mystisk.

I den nye boken lar hun en ung jente møte en godt voksen mann, som hun forelsker seg i.

Historien i «Juni, juli, august» har hun gått og tenkt på lenge. Hovedpersonen Anna er snart 16 år, bor sammen med foreldrene, og tilbringer sommeren på Nord-Vestlandet, hvor ferien brukes til å pusse opp hjemme. Hennes jevnaldrende venner er opptatt av hva de skal gjøre til høsten, og da drar dessuten faren på jobb i oljebransjen igjen. Anna liker best å drømme seg bort. Det er sommergjesten Karl, som ferierer like ved, som tar all oppmerksomheten hennes. Karl er en del eldre enn henne, og unge Anna drømmer og fantaserer om ham.

– Det er hva som skjer i møtet mellom dem, og hva som må til for at de skal kunne se på seg selv på en annen måte, jeg var nysgjerrig på. At det også er en del aldersforskjell mellom dem, er litt tilfeldig, sier Ulset.

En flukt

Forfatteren har med vilje utelatt mye informasjon om Karl, som hvor gammel han er.

– Jeg vil at det skal være opp til leseren og selv få den oppfatningen, men han er en del eldre enn henne. Det antyder jeg ved å nevne at han har vært gjennom et samlivsbrudd, sier Ulset.

Hva er tanken bak Karl?

– Jeg bruker Karl som en flukt for Anna. Aldersforskjellen viser at et forhold mellom dem ville vært urealistisk. Han er en flukt vekk fra livet hjemme, der hun synes det er litt uhåndterlig. Hun drømmer seg bort, så hun slipper å tenke på det som skjer. Karl er et bilde på ting som er annerledes, og som hun ønsker at livet hennes skal inneholde. Det er dette jeg har tenkt med ham.

Hva er det som inspirerer deg?

– Mennesker og relasjonene mellom dem, og så liker jeg godt å skrive om Norge slik landet er i dag, brå-rike som vi har blitt på grunn av oljen. Hvilke verdier er det da som blir viktige for folk, og hvorfor? I denne romanen ses det gjennom faren til Anna som har fått jobb på en oljeplattform. Det er i grunnen mange historier og ting som jeg hele tiden går og tenker på, lenge før jeg begynner å skrive. Historiene må modnes, sier Ulset.

– Det har vært så fint synes jeg, at hele romanen er sett gjennom hennes øyne. Hun er sterk og selvstendig, og jeg liker spesielt godt at hun driver og stuper.

Er det noe av deg selv i Anna?

– Jeg stuper selv, svarer hun og ler.

Følsomt vestlandsk landskap

Resten er fiksjon. I boken pusser moren opp og ordner i huset. Hver gang Anna er med henne på butikken for å handle inn ting til oppussingen, er ungjenta i sin egen drømmeverden.

– Hun tar opp i seg hele sommeren, observerer alt rundt seg, men er ikke helt tilstede som de andre, som moren for eksempel. Moren er opptatt av ting som hun oppfatter som viktig.

Ulset er selv oppvokst på Nord-Vestlandet, og liker plassen, til tross for at hun synes sommeren her kan være lunefull med uforutsigbart vær. Hun har lært seg å sette pris på finvær.

– Det passer fint til romanen, med dette landskapet, synes jeg.

Blir forfatter på heltid

Forfatteren bor selv i Bergen, hvor hun har bodd de siste ti årene. Her har hun både gått på Skrivekunstakademiet, jobbet som gartner og gitt ut bok. I det siste har hun viet tiden til skrivingen. Det er forfatter hun vil være.

– I hele sommer har jeg gått rundt og vært veldig spent på hva leserne synes. Det føles rart, nå kan jeg ikke gjøre noen endringer i boken. Sånn sett er det rart når den er ferdig. Jeg har arbeidet så lenge med den.

Mari Ulset har forfattere som Alice Munro, Margaret Attwood, Joyce Carol Oats og J. M. Coetzee som sine litterære forbilder. Hun gleder seg til Rune Christiansens nye roman, og Øystein Lønn og Carl Frode Tiller er de norske forfatterne hun er mest opptatt av, fordi de skriver så fint om samtiden, forteller hun.

– Alice Munro har betydd spesielt mye. Det har vært en åpenbaring for meg at det går an å skrive stort om litt små ting. Det er helt fantastisk, egentlig

– I løpet av skrivingen med denne boken, har jeg forresten tenkt på noe jeg vil skrive om neste gang, sier hun og blir litt hemmelighetsfull. Den neste boken blir litt annerledes, kan jeg røpe.

• Les også intervju med Eline Lund Fjæren om debutromanen «Ung jente, voksen mann»