Hopp til innhold

– Ikke vær så opptatt av fasaden

I romanen «Den andre historien» gjør Tatiana de Rosnay det klart hvor frustrert hun er over all tiden moderne forfattere bruker på sosiale medier.

Tatiana de Rosnay

Tatiana de Rosnay er et av de store internasjonale trekkplastrene under bokmessen i Gøteborg denne helgen. Hun fikk sitt gjennombrudd med romanen «Saras nøkkel», og er nå ute med ny bok.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

– For femti år siden var forfatteren usynlig, og ingen ante hvordan de så ut. Nå er forfattere blitt som produkter. De blir plassert inn i en bokhandel eller på en scene, og det har blitt konkurranse om å være best på alt sammen. Jeg mener at mange forfattere mister seg selv i de sosiale mediene, sier Tatiana de Rosnay.

Romanen «Den andre historien» handler om hvordan dagens forfattere jobber. Det dreier seg rundt hovedpersonen, den 25 år gamle forfatterstjernen Nicolas Duhamel, som er blitt helt opphengt i å dyrke seg selv på nettet.

Dessuten har han fått nok av bok-eventer og intervjuer med pressen. Nå lever han i sus og dus blant vakre kvinner og luksus i Toscana, men hemmeligheter fra hans egen familie sprenger seg til overflaten.

– Mister seg selv

I likhet med hovedpersonen sin, kjenner Tatiana de Rosnay den klamme følelsen av å bli for opphengt i sosiale medier.

– Jeg mener at mange forfattere mister seg selv i de sosiale mediene. De bruker så mye tid på å twitre om hva de driver med, om gode intervjuer de har gjort, og om lesere som har stått og ventet på dem utenfor hotellrommet for å ta bilder. Jeg ønsket å stille spørsmål om hvorvidt forfattere bør leve et aktivt liv på sosiale medier.

Det å være oppkoblet på sosiale medier har bort oppmerksomheten og inspirasjonen til å skrive, mener hun.

– Det blir for fristende å sjekke på nettet om hva folk skriver om meg. Jeg har lett for å sjekke eposten og se på bilder. Det er fristende å sjekke på nettet hva folk sier om meg, det er fristende å svare leserne, dele bilder fra bokmessen her i Gøteborg.

Forfatteren mener at hvis du skal skrive en bok, må du kutte ut kontakten med omverdenen. I dag er det blitt slik at en forfatter trenger å bli sett, og må bli hørt. Man må vite både hvordan man skal opptre både på tv og på en scenen foran publikum. Det er ikke alltid så lett, for det å skrive dreier seg egentlig om noe svært privat, forteller hun.

– Noen forfattere fikser dette veldig godt, som Margaret Atwood og Salman Rushdie. Jeg vet ikke når det er fornuftig og når det blir galt, men jeg synes at hvis du skal skrive bok, så slå av nettet. Ikke vær på nett mens du skriver. Jeg er både på Twitter og Facebook, men aldri mens jeg skriver.

Etter bruddet i 2009 var det i den praktfulle leiligheten i Rue du Laos at Nicolas skjønte at han ikke lenger hadde krefter til å skrive. Han forklarte handlingslammelsen med at Delphine hadde forlatt ham. "Jeg liker ikke den du har blitt, Nicolas," hadde Delphine sagt skarpt til ham under den siste, forferdelige telefonsamtalen. "Jeg liker ikke den oppblåste, arrogante lille drittsekken du liker å late som du er, og som du kanskje faktisk har blitt.

Fra romanen "Den andre historien"

Familien reagerte

Forfatteren som slo gjennom med bestselgeren «Saras nøkkel» forteller at denne gangen har skrevet sin til nå mest personlige bok. Ikke bare er den et utslag at hun selv er frustrert. Hun bruker også mye av sin personlige historie, med utenlandske foreldre som flyttet til Frankrike før hun ble født der.

– Jeg tror ikke det er alle som er klar over hvor personlig denne boken egentlig er. Det er svært mye av meg i den, mye mer enn folk tror.

Hun har engelsk, russisk og fransk bakgrunn, og bor nå Paris, hvor hun er oppvokst. Derfor var det med stor frustrasjon hun for tre år siden måtte ta følgene av ny fransk lovgivning som pålegger alle innbyggere med utenlandske foreldre å dokumentere sin rett til å bo i Frankrike.

– Det er vanskelig å nøste i slikt. Jeg var kjempefrustrert. Det var mens jeg satt i venterommet på kontoret som skulle håndtere saken min, at jeg kom på at denne skulle med i boken.

Den andre historien

«Den andre historien» viser hvordan sosiale medier endrer en forfatters liv.

Foto: Bazar forlag

Forfatterens far har reagert på at hun har skrevet om hans avdøde bror, altså Tatiana de Rosnays onkel.

– Jeg visste at det ville bli vanskelig for ham, men som forfatter kan jeg ikke la være å skrive noe fordi foreldre ikke vil like det. Hvis du bryr det om hva ektefellen, barna eller foreldre mener om det du gjør, kan du ikke skrive. Jeg vil at leserne skal reagere, og ikke være likegyldige, sier de Rosnay.

Hisset opp voksne damer

Den franske bestselger-forfatteren Tatiana de Rosnay har dessuten hisset på seg godt voksne kvinnelige lesere, med den nye romanen.

– Jeg liker å bruke mannlige karakterer, fordi jeg vil utforske ting, som hvordan Nicolas takler både berømmelsen, det å miste faren, og ikke klare å si nei til kvinner. Jeg ville vise hvordan alt dette kan bli en felle, spesielt for en mann som er litt umoden. En del av mine eldre kvinnelige lesere har fortalt meg at de ble litt sjokkerte.

Hvilke reaksjon får du mest fra mannlige lesere?

– De lurer på hvordan i all verden jeg vet alt dette om dem, men sannheten er at jeg elsker å observere mennesker.

Hvorfor er Nicolas så opptatt av hvordan han tar seg ut på Twitter og Facebook ?

– Nicolas er et typisk produkt av sin tid. Han ønsker å bli beundret for hva han gjør, og ikke for hvem han egentlig er. Jeg synes det er trist. Han tror at alle vennene han har på nett er virkelige venner, men det er de ikke, og det oppdager han. Hans liv kunne godt vært meg, om jeg også var 25 år og slo gjennom nå.

Tatiana de Rosnay skrev sin internasjonale gjennombruddsroman «Saras nøkkel» allerede i 2002, men suksessen kom ikke før flere år senere. Da var hun 45 år.

– Det var ingen som ville trykke boken da. Jeg tror jeg fikk i alt 25 avslag. Jeg tenkte på å slutte med på skrive. Det var ille, husker jeg. Men så var et fransk forlag som til slutt var sprø nok til å trykke den. Heldigvis tok de sjansen på meg, sier Tatiana de Rosnay.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober