Hopp til innhold

– Jeg ble frastøtt av meg selv

– Jeg ble sjokkert over meg selv da jeg flyttet til Berlin like etter 22. juli og likte så godt å snakke om det. Enda så sterkt jeg ønsket at det aldri hadde skjedd, sier forfatter Nils Henrik Smith.

Nils Henrik Smith

Nils Henrik Smith syntes det var en lettelse å snakke om 22. juli-terroren da han flyttet utenlands. Nå er han bokaktuell med «Se ilden lyse over jord».

Foto: Nina Nordbø / NRK

Nils Henrik Smith har skrevet romanen «Se ilden lyse over jord» som tar opp i seg 22. juli, en hendelse som såvidt begynner å gjøre seg synlig i norsk skjønnlitteratur.

– Jeg ble frastøtt over meg selv, fordi jeg ikke kunne la være å snakke om 22. juli. Jeg flyttet til Berlin like etter og alle ville høre om emnet, det kjentes som en lettelse. Hva annet skulle jeg ha snakket om? Det er vanskelig å si dette uten å framstå som et moralsk avstumpet menneske.

All våken tilstand

Smith har “brent av hele oppveksten” på Bryne, med vind i håret på det jærske flatlandet ut mot Nordsjøen. Etter noen år med studier i Bergen og to romaner bak seg, «Manhattan Skyline» og «Austerrike», dro han til Berlin fordi han villle gjøre noe annet. Der brukte han all våken tilstand i over et år på å jobbe fram sin tredje bok, som han nå synes det er som å vende tilbake til når den skal lanseres.

«Se ilden lyse over jord» handler om en 61-åring som er vei-ingeniør. Han lever alene etter skilsmissen, som skjedde etter at. sønnen døde, samme dag som den fatale skistafetten under OL i 1994, da Italia vant over Norge. Nå er vår mann i Minsk, for å møte en kvinne han har fått kontakt med på datingside.

Ung mann skriver om 60+

Nils Henrik Smith

Nils Henrik Smith skriver om en 61-åring som har lykkes med alt den generasjonen skulle, som er ensom. Men han er ingen stakkar, poengterer forfatteren, han har valgt det selv.

Foto: Kateryna Babkina / Det norske samlaget

Hvorfor har du skrevet om en 61-åring?
– Jeg vet ikke helt hvordan det ble sånn, men jeg fikk en idé om å skrive fra flere perspektiv og det var bare faren som fungerte, overraskende nok. Hovedpersonene i de to forrige bøkene mine er på min egen alder og deler visse generasjonserfaringer med meg, noe denne 61-åringen selvsagt ikke gjør. I denne fortellingen fikk jeg bare ikke til. Så faktisk endte faren, som egentlig var en biperson, opp med å bli hovedpersonen.

En del av historien i «Se ilden lyse over jord» foregår i Hviterussland, hvor hovedpersonen drar for å finne den store kjærligheten.

– Jeg har vært i Minsk et par ganger og besøkt venner, og det finnes vel ikke et sted som står i sterkere kontrast til det norske samfunnet, iallefall ikke innad i Europa. De har ingenting å selve og Putin kan bare trykke på en knapp, så fryser befolkningen ihjel. Norge på sin side har tjent seg søkkrike på å selge energi.

Rosemaling av moralsk godhet

Nils Henrik Smith: Se ilden lyse over jord

«Se ilden lyse over jord» er Nils Henrik Smiths tredje roman, den vanskeligste å skrive, forteller han.

«Se ilden lyse over jord» handler altså også om en annen hendelse som satte sitt preg på det norske samfunnet; OL på Lillehammer i 1994. Norge ble ikke seg selv igjen etter det, mener forfatteren, det var da vi nordmenn begynte å rosemale det norske samfunnets moralske godhet.

Hvorfor er OL på Lillehammer i 1994 en så stort bakteppe i boka di?
– Det er et tydelig vendepunkt i moderne norsk historie, det var etter det vi nordmenn tok oss den moralske retten til å være rike og vellykka, til å være overlegne alle andre. Som om vi ikke har skjønt at det bare var flaks at vi fant oljen da vi fant den. Norge kunne hatt et helt annet type samfunn dersom olja hadde blitt oppdaget på et annet tidspunkt, da velferdsstaten enda ikke var utbygget, og så videre.

– Det som skiller oss fra alle andre er det enorme behovet vi har for å snakke om oss selv. Alle andre, om det er colombianere, polakker, indonesere, russere eller kinesere, snakker om tilværelsen. Vi, snakker om Norge.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober