Hopp til innhold

– Ingenting får ødelegge for skrivingen

Til tross for at hun er en av de største internasjonale bestselger-forfatterne, hender det at britiske Victoria Hislop får dårlige anmeldelser.

Victoria Hislop

Den britiske forfatteren Victoria er i Oslo for å promotere den nye romanen «Soloppgang», som har handlingen lagt til Kypros under en konfliktfylt tid.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Med mer enn 600.000 solgte bøker bare her til lands, har Victoria Hislop figurert mye på bestselgerlistene med sine historiske kjærlighetsromaner fra de greske øyer.

I den nye boken «Soloppgang» er handlingen også lagt til Middelhavet, men denne gangen til Kypros, nærmere bestemt det som i dag er blitt en forlatt spøkelsesby – Famagusta.

– Jeg ville skrive om endringen fra det som var en ettertraktet ferieby, til å forfalle fullstendig og bli en stengt by.

Soloppgang

Kjærlighetshistorien i «Soloppgang» foregår i en konfliktfylt tid på Kypros.

Foto: Schibsted forlag

Tidlig på 1970-tallet var Famagusta en av de mest ettertraktede jetsett-byene for solhungrige turister. I boken er et ung og ambisiøst par i ferd med å åpne luksushotell her. To familier har flyttet til byen for å slippe unna tidens politiske uro på Kypros. De blir knyttet sammen av hotellet, men byens befolkning flykter i hopetall når tyrkerne invaderer byen.

– Jeg er tiltrukket av tomme bygninger, det er noe med at åndene henger litt igjen, slik prinsessen deres – Märtha – er opptatt av. Det er ikke sånn at jeg kan se noe, men jeg føler at det er noe der. Jeg kjenner på atmosfæren om det ligger igjen gode eller dårlige ting.

– Dere vet hvordan det er å bli invadert

Victoria Hislop har vært i Norge flere ganger, men i tillegg til boksignering og intervjuer med pressen denne gangen, er det noe annet enn de helt typiske turistattraksjonene som fascinerer. Sist hun var i landet, ønsket hun veldig å se Motstandsmuseet i Oslo. Den gangen var det stengt, så det første hun gjorde da hun landet på norsk jord, var å oppsøke museet som tyskerne brukte som fengsel under andre verdenskrig.

– Jeg får mer ut av å gå på motstandsmuseet og forstå folks heltemot under krigen, enn å gå for å se på bildekunst. Nå var jeg veldig oppsatt på å se det, og vil fortsette å lese om det når jeg kommer hjem. Dere nordmenn vet hvordan det føles å bli invadert, og det skjedde fort den gangen har jeg forstått. Jeg var ikke helt klar over hvordan folks liv endret seg over natten hos dere.

Hun forteller at hun er opptatt av endringer som skjær brått med mennesker.

– Det er sjelden fra dårlig til godt, men fra godt til dårlig stort sett. Overlevelseskunsten fascinerer meg veldig. Det har kanskje å gjøre med at jeg aldri har opplevd noe slikt selv. I Famagusta gikk det også svært fort og brutalt for seg. Ingen hjalp dem, og det tror jeg opplevdes som et stort sjokk for befolkningen der.

Det har vært viktig for henne å skrive fra begge sider, om både gresk-kypriotene og tyrkisk-kypriotene. Likevel ble det en utfordring fordi hun kjente flest gresk-kyprioter, gjennom sine mange reiser i den sørlige delen av Kypros.

– Jeg ville ikke bare skrive om deres historie, men om hele situasjonen, fordi det var en katastrofe for alle. For å gjøre dette, valgte jeg å skrive om to familier.

– Som om noen kritiserer barnet ditt

Både «Øya», «Hjemkomsten» og «Tråden» har blitt bestselgere, og er oversatt til mer enn 20 språk. De har høstet strålende kritikker hos anmelderne. Siden «Soloppgang» ble sluppet på engelsk forrige uke, har boken fått litt blandet mottakelse. Noen kritikere synes hun burde fokusert mer på selve kjærlighetshistorien og trekantdramaet i boken.

Hvor viktig er anmeldelser for deg?

– De er veldig viktige. Det er trist å få dårlige anmeldelser, for jeg vil helst at de skal like boken. Likevel tenker jeg at jeg kan lære noe av en negativ omtale, og heller gjøre det bedre i neste bok. De dårlige anmeldelsene jeg av og til har fått, er tross alt fra personer som har det som yrke leser adskillig mer bøker enn de fleste forfattere gjør. De er erfarne lesere og jeg må stole på dem. Sier de noe negativt, kan jeg ikke fortsette å være oppbrakt mer enn en dag eller to.

Hislop er likevel ikke alltid enig med anmelderne.

– Jeg fikk en dårlig anmeldelse på denne boken, og anmelderen kritiserte noe av det jeg synes er best i boken. Da følte jeg at hun hadde misforstått poenget mitt.

– Likevel, hvis folk bare forteller deg hvor god du er, lever du i en boble. Men det er klart at det gjør litt vondt med en dårlig anmeldelse, når jeg har brukt tre år av livet på å skrive en bok, og noen sier noe slemt om boken. Det er som om noen sier noe negativt om barnet ditt. Det er personlig, jeg får lyst til å gråte av og til, sier hun.

Hvor viktig er kjærlighetshistoriene i bøkene dine?

– De beste kjærlighetshistorien går ikke uproblematisk for seg, slik er det i det virkelige livet også. Jeg skriver om den vanskelige kjærligheten, fordi jeg tror det er virkeligheten for folk flest. Folk flest lever ikke i en fantasiverden, men opplever at kjærligheten skaper skuffelse. Jeg tror mange går rundt med knuste hjerter, og samtidig later som alt er i orden.

Famagusta

Et av de mange forlatte hotellene i Famagusta. I 1974 var det stopp for feriebyen da Tyrkia invaderte Kypros. Siden har den forfalt mer og mer.

Foto: Petros Karadjias / Ap

Utenkelig å skrive om London

Hislop forteller at hun ikke kunne ha klart å skrive boken uten å ha vært der den foregår. Selve skrivingen må hun derimot gjøre hjemme i London. Lysten til å drive med research blir for stor til at hun klarer å sitte i ro og skrive ved Middelhavet.

– Jeg finner inspirasjonen min der. Det gjør jeg ikke hjemme. I England finner jeg aldri inspirasjon til nye historier, selv om jeg elsker byen. Det er kanskje noe med at det er for velkjent for meg. Jeg kan aldri skrive en bok med handlingen lagt til London. Jeg har forsøkt, men det går ikke. Jeg rett og slett liker det ikke, så for øyeblikket har jeg gitt opp.

Hislop har aldri klar en ny idé, når hun er ferdig med en roman. Til det blir hun for oppslukt av akkurat det hun holder på med, forteller hun.

Kjenner du press om å skrive gode bøker?

– Jeg burde sikkert det, men for hver bok gjør jeg mitt ytterste. Jeg utsetter publiseringen til jeg selv er fornøyd, og vil alltid skrive en bedre bok enn tidligere. Sånn er det med alle ting, man vil alltid gjøre ting bedre, enten det er å skrive eller løpe.

Hvordan klarer du å være så avslappet?

– Jeg tror ikke forleggeren min vil like at jeg sier dette, men dersom jeg ikke har en idé, vil jeg heller slutte å skrive. Dette kan dermed være min siste bok. Jeg håper selvfølgelig på en ny idé, men jeg er fornøyd uansett med hva jeg har oppnådd. Jeg vil ikke sitte og være redd for å ikke få en ny ide.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)