Hopp til innhold

Hamsuns reise til Hitler

Boka «Knut Hamsun - Reisen til Hitler» gir ny energi og aktualitet til nasjonens store kulturdebatt gjennom 70 år. Det er i seg selv en prestasjon.

Fra boken Knut Hamsun - Reisen til Hitler

Tore Rems beretning om Hamsuns forhold til nazismen er dokumenterende og beskrivende, ikke argumenterende. Men som biografisk dokument står den støtt.

Foto: Cappelen Damm

Tore Rem

Tore Rem trenger ikke helt inni de store spørsmålene han stiller mener anmelder Torgeir Larsen.

Foto: CAPPELEN DAM

Tore Rems bok er en biografisk dokumentar om Knut Hamsuns reise fram til møtet med Adolf Hitler 26. Juni 1943. I bokas prolog varsler Tore Rem et stramt og kildekritisk oppgjør med mytene om Hamsun som offer for smålige kritikere - de som ikke forsto hans geni.

Thorkild Hansens « Prosessen mot Hamsun» fra 1978 gis ansvaret for at mytene stadig lever videre. Tore Rems metode er å ta Knut Hamsun på hans eget ord – undersøke det mennesket og dikteren faktisk sa, gjorde og ikke gjorde i hans egen samtid.

Kunstens ansvar

Boka lander brennaktuelt midt i debatten om kunst versus ansvar i kjølvannet av Peter Handkes Ibsen-pris. Reisen Tore Rem tar oss med på er velkomponert, frisk og nyskapende, men ferden starter spissere enn den avsluttes.

Tore Rem varsler, men trenger aldri helt inn i det fundamentale spørsmålet han stiller i sin prolog: Hvordan forholder vi oss til at den store kunstneren handler politisk, eller til at kulturen blir et av politikkens våpen? Hadde Rem gitt direkte svar på sitt spørsmålet ville reisen framstått modigere enn den nå gjør

anmelder Torgeir Larsen

Rems beretning er dokumenterende og beskrivende – ikke argumenterende. Men som biografisk dokument står den støtt.

Den lange reisen

Tore Rem forteller en lang og en kort historie. Den lange er biografisk – Hamsuns klassereise som autoditakt med drivende hunger etter annerkjennelse og storhet. Fra de ungdommelige angrep mot Ibsen og Bjørnsons urimelige definisjonsmakt til Hamsun i moden alder selvrettferdig og smålig vokter om egen definisjonsmakt og storhet.

Rem dokumenterer overbevisende hvordan Hamsuns autoritet som forfatter omsettes til politisk innflytelse og redskap i den europeiske nazismen og antisemitismens tjeneste. Ikke på noe tidspunkt distanserer Hamsun seg fra å bli brukt.

anmelder Torgeir Larsen

Trygve Gulbrandsens Bakom synger skogene solgte mer enn Hamsuns samlede produksjon I Tyskland, ikke minst i nasjonalsosialistiske kretser. Gulbrandsen nektet å låne ut sin autoritet. Sigrid Undset også. Hamsun på sin side røres til tårer når han møter sin hengivende leser, propagandaminister Joseph Goebels.

Fra boken “Knut Hamsun - Reisen til Hitler”
Foto: Cappelen Damm

Den korte reisen

Bokas korte historie er en dokumentarisk reise mot dens dramaturgiske crescendo – møtet med Adolf Hitler 26 juni 1943. Rem maler levende bilder av Hamsuns deltakelse på en nazistisk journalistkonferanse i Wien og verdenssituasjonen i junidagene 1943. Så kommer beskjeden om at Hitler vil ta imot Hamsun i førerens hovedkvarter i Berghof. Rem pensler videre – til selve høydepunktet: møtet mellom fører og forfatter.

Ettertanke

Hitler møter en tunghørt og sta norsk talsperson for Nasjonal Samling i konflikt med Josef Terboven i Oslo. Ikke det urnordiske ikonet Goebels har solgt inn til Hitler. Møtet er i virkeligheten et antiklimaks, og så blir det også i boka. Med magert nytt kildetilfang er det ikke råstoff i møtet til det dramatiske høydepunktet Tore Rem legger opp til.

I rettferdighetens navn er det likevel «Reisen til Hitler» som er bokas tittel, og det er Hamsuns lange og korte reise i massedrap ideologiens tjeneste som gjør denne boka til en leseopplevelse. Ikke selve møtet.

Bokas største verdi er likevel ettertanken.

anmelder Torgeir Larsen

Etter Tore Rems bok er det vanskeligere å bortforklare Hamsuns verdi i nazismens tjeneste. Er det slik at vi som lesere og nasjon har holdt liv i mytene om Hamsun for å gjøre det enklere for oss selv å elske hans forfatterskap?

Fra boken "Knut Hamsun - Reisen til Hitler"

Bilde fra boken 'Knut Hamsun -Reisen til Hitler'.

Foto: Cappelen Damm

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober