De to designerne vakte oppsikt da de noen år tilbake forlot motebransjen, og i stedet ga ut boken «Julekuler», med oppskrifter på hjemmestrikket juletrepynt. Siden
, har interessen for strikking nærmest eksplodert her til lands.Selv sammenligner de fenomenet med boken «
». Det smale og jordnære er det folk vil ha nå, forklarer de.– Det er akkurat i samme gate som slow living-trenden, dette med lokal mat og høy kvalitet på råvarer, sier Carlos Zachrisson.
– Hvis noe går bra her i landet, kaster alle seg på det. Jeg har aldri sett så mye strikkebøker, sier Arne Nerjordet.
Var ment som et avbrekk
Selv om de har sett et oppsving for strikking de siste fem-ti årene, hadde ingen av dem sett for seg den enorme interessen vi ser nå.
- Les også:
– Vi trodde vi kunne klare å selge 500 eksemplarer av boken i Norge, og nå har vi laget seks bøker, og kommer oss på en måte ikke ut av det igjen. Men vi liker det, det er gøy, sier Carlos Zachrisson.
Strikkingen var opprinnelig tenkt som et avbrekk fra motebransjen. Det vakte oppsikt at to klesdesignerne gikk ut av bransjen for å gå i gang med strikking. I dag er strikke-bøkene solgt til 15 land.
– Vi var lei mote og motebransjen. På den tiden var det finanskrise, og ting gikk ikke så bra med handelen generelt. Selv om det gikk bra med oss, var vi veldig lei. Skulle vi ta et fri-år, var tiden inne mens ting gikk nedover, sier han.
Fra å ha visninger av motekolleksjoner i Paris og København, dreiet plutselig alt seg om julekule-strikkingen.
– Vi var ikke forberedt på det som skjedde. Det ble veldig mye pågang, og vi la ut på en stor turné. Da julen kom var vi kjempelei og utslitt, sier Carlos Zachrison.
Reaksjonene fra venner i utenlandsk motebransje, lot ikke vente på seg. Arne Nerjordet tenker i dag at det er med moteverdenen, som mange andre steder. De som har lyst til å endre beite, våger ikke å gjøre det.
– Jeg tror de synes vi er modige som turte å gjøre det, og bare slå en strek over det hele og begynne på nytt. Det er mange som har lyst til det, men ikke tør. Det føles grusomt å gå over den grensen. Du vet ikke hva du går inn i. Det var ganske skummelt, sier Arne Nerjordet.
Blitt mer opptatt av det nære
I høst gir de ut en boken «30 tøfler», med oppskrift på strikketøfler, etter å ha spottet trendene. De to designerne tror mye av grunnen til at nordmenn er blitt så opptatt av strikking, er fordi vi har blitt mer opptatt av det hjemlige. I en tid hvor vi har vært opptatt av å reise mye, har vi i stedet blitt mer interessert i ting som kortreist mat.
– Når man driver sånn som oss, er det viktig å følge med, både på nyheter og ting som skjer rundt oss. Dessuten må vi tolke det vi ser, og tenke gjennom følgene, sier Nerjordet.
Mer og mer skjer hjemme, har designerne notert seg.
– Det er jo så billig og så enkelt å reise nå. Vi mente at det er tøfler, som hjemmekos, som er et symbol på det å ikke reise. Være hjemme-kos, i stedet for å være ute og farte, har jeg troen på.
Arne Nerjordet har dessuten lagt merke til at mange er blitt mer glad i å feriere i hjemlige trakter.
– Jeg har aldri sett så mange selfies fra Besseggen som i sommer. Det er mange som har lagt ferien hjemme i Norge. Vi hører det samme mange steder hvor vi reiser, at folk velger å feriere i hjemlandet, sier han.
– Noen tror strikkingen er stunt
Målet for designerne er å inspirere andre til å være kreativ, framfor å selge ferdig strikkede ting. Da de jobbet med mote, var det Arne som tegnet og Carlos som førte opp målene for håndverkerne i Peru.
Da de kuttet ut produksjonen og begynte med strikke-oppskrifter, måtte de begynne å strikke selv. Det er nå viktig å vise at de faktisk strikker selv. Noen har nemlig trodd bildene av de to i ulike strikkepositurer, har vært for imagens del.
– Vi kan ikke reise verden rundt og snakke om strikking, hvis vi ikke kan svare på spørsmål om dette. Folk vil dessuten gjerne se at vi strikker, for mange tror det bare er en pr-greie, altså at vi bare sitter og holder i strikketøyet på bilder, sier Arne.
På turne i USA nylig, strikket de julekuler, og det samme gjorde de i Italia. Den siste uken har de strikket kuler på spreng for å få nok til å pynte juletreet under et britisk tv-show før jul.
– Nå holder vi på å jobbe oss gjennom boka, for å strikke om igjen alle kulene, for de forsvant i Tyskland et sted. Jeg håper egentlig det holder med 25 kuler.
Norsk garn - en utfordring
Nå har de blitt hanket inn av en av verdens største garnprodusenter, engelske Coates, for å utvikle en ny type garn. I den forbindelse var Carlos nylig i Italia.
– Når man strikker med det, dannes et mønster i forskjellige farger, og det er bare så kult. Det morsomme med å samarbeide med verdens største leverandør, er at da få man også jobbe med de beste ingeniørene, sier Carlos Zachrison.
Noe av problemet har vært at de internasjonale kundene som vil følge strikkeoppskriftene til punkt og prikke, ikke så lett får tatt i det norske garnet som blir brukt.
– Det var en jente i Italia som hadde forsøkt å bestille garn fra Dale, for vi hadde brukt det i en bok. Men de shippet ikke til utlandet. Det var et problem, så nå går vi også derfor for de store internasjonale.
Duoen har dessuten inngått samarbeid med et japansk selskap, som spesialiserer seg på broderi og perler. Zachrison og Nerjordet har allerede levert så mange strikke-oppskrifter til japanske strikkemagasiner, at det helt sikkert kunne blitt en bok i seg selv, mener de.
- Les også:
På tur til Oslo, en forholdsvis mild dag i oktober, har de dessuten vært på shopping etter tynne ullgensere, noe som inspirerer.
– Vi har så mye tykke ullstrikkegensere, men så varmt som det er, ville vi ha noe tynt. Vi var innom flere klesbutikker, og det er det samme overalt. Gensere er mørkeblå, lyseblå, svarte, grå eller beige. Nå tror jeg vi skal kjøpe oss tynt garn og strikke oss en tynn genser i den fargen vi vil ha. Kanskje tynne gensere kan bli et nytt prosjekt, sier Arne lurt.