Hopp til innhold

– Alle var forelsket i Jonas

Vigdis Hjort avslører sin hemmelige forelskelse i Jonas Gahr Støre, på videregående skole, lenge før han ble AP-leder.

Jonas Gahr Støre og Vigdis Hjort i studio i Brenner og bøkene

Jonas Gahr Støre og Vigdis Hjorth møtes i Brenner & bøkene. Der kan Hjorth avsløre en hemmelig ungdomsforelskelse.

Foto: NRK

Vigdis Hjorth og Jonas Gahr Støre er begge bokaktuelle, og møttes under opptak til denne ukens Brenner & bøkene.

Ett år skiller forfatteren og politikeren, og begge to gikk på Berg videregående skole i Norde Aker bydel i Oslo på slutten av 70-tallet.

Lange frakker og bustete hår

Husker du Jonas, spør programleder Hans Olav Brenner Vigdis Hjorth.

– Ja, er du gæærn. Jeg husker Jonas Gahr Støre veldig godt, sier hun.

Hjorth minnes tiden på videregående som da hun møtte det hun beskriver som «veldig kule folk».

– Jeg er vokst opp på Tåsen like ved Voldsløkka, hvor klasseforskjellen var mot det vi kalte Spikerverket-ungene, som bodde i arbeidsboliger. Jeg visste at jeg var litt finere fordi jeg bodde i hus. Jeg begynte på Berg rett og slett fordi det var det nærmeste, men da jeg kom dit var jo alle sånne veldig kule folk, som valgte Berg fordi det var reformgymnas, og hadde tanker i hodet om hvorfor de valgte det.

Blant dem var ett år yngre Jonas Gahr Støre, og forfatter Vetle Lid Larsen. Hjorth forteller at de utmerket seg allerede da.

– Jeg husker veldig godt deg og Vetle Lid Larsen. Med lange frakker og litt sånn langt bustete hår, men samtidig litt verdensvante på et eller annet vis. Og Vetle, med pipe og sånn, forteller hun.

Jonas på topp

Jo eldre man blir, jo mindre betydelig blir aldersforskjeller på noen år. Men som barn og tenåring, teller hvert eneste år.

– Jeg husker vi alle var forelsket i dere, men vi kunne jo ikke tillate oss det siden vi var ett år eldre, sier Hjorth.

– Men en av mine veldig gode venninner gikk i klassen din, og hun med hele resten av bøtteballetten, hadde Jonas som på topp. Med Vetle på en god plass nummer to.

Også Støre husker forfatter Vigdis Hjorth fra den tiden.

– Jeg var en klasse under, og det var ikke ubetydelig å gå under en av de flotte jentene på skolen, sier han, før programleder Hans Olav Brenner skyter inn:

Hun var fin, liksom?

– Ja, hun var det.

Typisk norsk

Vigdis Hjorths siste roman, «Et norsk hus», har fått gode kritikker, både i NRKs anmeldelse, og i andre medier. Jonas Gahr Støre har skrevet sin første bok, og også den har fått mye oppmerksomhet.

De møttes i programmet for å snakke om det «typisk norske», og Støre trekker blant annet frem hovedpersonen i Hjorths bok som litt typisk norsk.

– Vi får en fortelling om denne kvinnens liv, men også gjennom denne kvinnen et ganske skarpt portrett på deler av vår norske samtid, sier han.

  • Se også:
    Vigdis Hjorth hadde sin politiske oppvåkning da hun som 12-åring så Bertolt Brechts "Det gode mennesket fra Sichuan". Stykket gjorde så inntrykk at hun ble liggende søvnløs om nettene. Dette ble starten på et politisk og samfunnsbevisst forfatterskap.
Programleder: Hans Olav Brenner

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober