Astrid Lindgren elsket ensomheten

I to år har den danske forfatteren Jens Andersen dykket ned i Astrid Lindgren liv og resultatet er biografien «Denne dag, et liv».

- Astrid Lindgren var veldig opptatt av ensomheten. Hun brukte det som tema i sitt forfatterskap og vi har kanskje glemt at mange av jentene og kanskje aller mest gutten, var ensomme, forteller forfatteren.

– Hun ønsket å fortelle oss at mennesket er født ensom og dør ensom. I vår kultur er ensomhet et tabu, her skal vi helst være sammen med andre og ikke være alene.

Dagbøker og brev

Andersen har samarbeidet med Lindgrens datter om biografien. Han fikk lov til å lese gjennom forfatterens dagbøker og de mange brevene hun skrev.

- Jeg lette lenge etter hva det var som skulle blir den røde tråden. Til slutt fant jeg ut at det var temaet ensomhet, som hun var veldig opptatt av og som hun skrev om i nesten alle sine bøker. Det samler også alle de andre trådene i hennes forfatterskap.

Andersen forteller at Astrid Lindgren brevvekslet med en tenåringsjente som gjerne ville være med i filmatiseringene av Lindgrens bøker. Men etter hvert utvidet brevvekslingen seg til å handle om det å være ung, om følsomhet, og ikke minst ensomheten.

– Det nye jeg oppdaget da jeg skrev denne biografien var at Astrid Lindgren hadde så mye å fortelle om ensomheten. Hun var like mye en filosof som forfatter. Hun mente at hvis vi ikke tør å kjenne på denne ensomheten, og det å bare være i vårt eget selskap, da får vi problemer.

Mistet barnet

Lindgren var selv preget av at hun som 19-åring fikk barn utenfor ekteskapet, et barn hun måtte gi fra seg. Det tok tre år før hun fikk det tilbake.

- Dette preget henne sterkt. Hun hadde ingen lykkelige kjærlighetsforhold til menn, men var lykkelig sammen med barna og barnebarna. Men de beste stundene hadde hun når hun var ensom. Da kunne hun være kreativ, da kunne hun skrive.

• Les også: Anmeldelsen av biografien «Denne dag, et liv» om Astrid Lindgren.