Hopp til innhold

Juletøys og tull for hele familien

Den nye boken om Reven og Grisungen har potensiale til å bli en moderne juleklassiker.

Rørvik og Dybvig: Julefuten

Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig holder sitt eget høye nivå i den ellevte boken om Reven og Grisungen.

Har du hørt om Julefuten? Han er en motsats til Julenissen. I stedet for å dele ut, må han få. Hver dag i desember forlanger han kake, og dåsemiklene må varte opp. Hvis ikke, blir han som en gal elefant og truer med å rasere alle de små pappeskehusene deres.

Småskummelt

Reven og den retthalede grisungen dumper tilfeldigvis over dåsemiklenes vinterkvarter. Og slik får de vite om dåsemiklenes utradisjonelle julefeiring og høre om den mystiske futen som de voksne skremmer barna sine med, hvis de ikke er snille. Men hvem er egentlig Julefuten?

Reven og Grisungen er tilbake etter fire års pause. Jeg hadde fryktet at radarparet Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig skulle la det bli med de ti bøkene serien allerede består av. Det er mange gode grunner til å stoppe mens leken er god.

Mytologisk forankring

«Julefuten» er grunn god nok til å fortsette. Fortellingen er forbilledlig original, samtidig som den har en stor porsjon gjenkjennelse i seg. Om man vil kan man dra den klassiske inspirasjonen flere tusen år tilbake, til den minoiske myten om Minotaurus. Okse-monsteret krevde sju unge jenter og sju unge gutter som offer hvert niende år fra den terroriserte lokalbefolkningen på Kreta. Julefuten er mildere, tross alt, han er bare ute etter kake.

Som i de foregående fortellingene om Reven og Grisungen får de to vennene en utfordring de må løse. Det er litt nifst, mest morsomt, og vi vet jo at det går bra til slutt.

Juletradisjoner

De aller fleste barn i Norge feirer jul, de aller fleste har i alle fall et forhold til julenissen. Langt fra alle vektlegger det kristne budskapet. «Julefuten» er en bok om en utradisjonell juleforberedelse, ja visst, men den er likevel til å kjenne igjen. Futens rituelle kakehenting blir som en omvendt adventskalender. Og på samme måte som vi ønsker hverandre "Godt nytt år", sier dåsemiklene "Fredelig omdår!" Forklaringen på denne litt aparte hilsenen kommer i en egen fotnote, fullstendig logisk i dåsemiklenes verden.

At tradisjoner er til for å holdes, er et viktig poeng i boken. Når Reven har avslørt Julefuten og tror han har reddet dåsemiklene fra deres plageånd, kommer protest-togene. Du tøyser ikke med tradisjonene!

Oppfinnsomt

Få barnebokforfattere er så humoristisk oppfinnsomme som Bjørn F. Rørvik. Han er også mannen bak de kreative nyfortellingene om Bukkene Bruse.

I historien om Julefuten bruker han også ordspill og dobbeltbetydninger som nok omfavnes med takknemlighet like mye av den voksne som leser høyt - for dette er en utpreget høytlesningsbok! - som av barnet det leses for.

Mor Monsen- kake har vel vi voksne hørt om. Men visste du at det var Bror Monsen som var den største kakemomsen i familien? Illustratør Per Dybvig lar Lars Monsen luske unnselig ut i skogen til høyre i bakgrunnen. Hva han synes om kake, vites ikke...

Rått

Dybvig er som vanlig frekk i sine dristige utsnitt. Kjapp zooming ut og helt inn, tett på, slik at bare en kroppsdel i blant synes, skaper energi. Stillestående blir det aldri. Stygge som juling er tegningene, men så utrykksfulle!

Vi er mange som tyr til Alf Prøysen, Astrid Lindgren eller Selma Lagerlöf i julen. Det spørs om ikke Rørvik og Dybvig snart må innlemmes i juletradisjonen.


Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober