Anmeldt av Kjell Lars Berge
For ikke mange månedene siden hadde en av Westerlunds kollegaer, Joralf ”Snåsamannen” Gjerstad, blitt portrettert av Ingar Sletten Kolloen. Boka om ”Snåsamannen” var blitt en bestselger. Den hadde skapt debatt om helbrederevnene til såkalte ”kloke”.
Helseminister Hansen hadde uttrykt sin takknemlighet over Gjerstads evner, men hadde blitt skarpt irettesatt på direkte-tv av en av Universitet i Oslos mest tydelige professorer, biologen Kristian Gundersen.
Hør mer i Bok i P2 kl. 17.03 og 23.03:
Savner eksperter på synskhet
Min forventning var at en fremragende ekspert på mange menneskers hverdagslige metafysikk, mytologiske univers og forklaringsmodeller skulle fortelle meg litt mer om, og kanskje gi en skeptisk leser som meg selv en forklaring på, den omfattende tiltroen til ”kloke” mennesker. For det kan ikke være tvil om det i vår kultur finnes en utbredt tiltro til synske, spåkoner og helbredere.
I like liten tvil kan det være at det er en like utbredt skepsis, ja aggresjon, mot dem i breie lag i folket, og slett ikke bare blant naturvitenskapelig orienterte forskere. Det siste kan ikke betraktes som særlig overraskende. Vitenskapens resultater siden i hvert fall 1700-tallet kan ikke vurderes som annet enn sensasjonelle, ja mirakuløse. Trådløst kan jeg jo snakke, skrive og se mennesker på andre siden av kloden via en liten datamaskin som om de satt ved siden av meg!
Ganske raskt i lesningen av Bente Gullveig Alvers ”Anna Elisabeth Westerlund. En fortelling” forstod jeg at denne leserposisjonen ikke er relevant for den fortellingen professoren har satt sammen og presentert for det lesende folket.
Se mer om Westerlund på NRK 1 kl. 22.30:
Mest for de innvidde
Alver har som forsker, men også som venn og medmenneske, fulgt Westerlund i mange år, men det er først og fremst vennen og medmennesket som har skrevet denne boka og som opptrer som forteller i den. Det står helt klart for denne anmelderen at Alvers ønskeleser er Westerlunds store, takknemlige og tillitsfulle publikum.
Det er de ikke-skeptiske og de med tiltro til synske og kloke som vil lese denne boka, sikkert med nysgjerrighet og gjenkjennelse. Alvers kollegaer, vitenskapens menn og kvinner, blir tildelt perifere roller i historiene som samlet utgjør fortellingen om Westerlund. Og da gjerne roller der de framstår som lite rause og forstående, av og til og med som tåpelige og fantasiløse, som for eksempel den i utgangspunktet parapsykologisk interesserte psykologi-professoren Harald Schjelderup.
Testementerte hjernen til forskning
Det er litt leit at Alver velger denne måten å skape aktørene i fortellingen sin på, siden Westerlund selv helt åpenbart strevde etter å bli forstått naturvitenskapelig. Hun til og med testamenterte sin hjerne – og en skulptur av seg selv! – til Universitetet i Bergen. Heller ikke får den folkloristisk interesserte leseren tilgang til en faglig forståelsesramme hentet fra Alvers eget fag.
Alver nevner den voksende interessen for synske og kloke i vår seinmoderne samtid i forbifarten, men gir oss aldri noen ledetråder som kan bidra til å forklare hvorfor. Heller ikke plasseres fenomenet Westerlund i en historisk sammenheng. Jeg forblir – dessverre - like kunnskapsløs som før, om dette store og merkelige subkulturelle og delvis motkulturelle miljøet Westerlund virket og påvirket i.
Les også:
Mye hjertevarme
Derimot er boka som Alver har skrevet, en hjertevarm og sympatisk fortelling om en noe sær og litt snål kvinne, en type menneske som folk gjerne kaller ”vidløftig”, noe ikke minst hennes familie må ha oppfattet Westerlund som.
Som Alver nevner, men ikke utvikler særlig inngående, tok Westerlunds søsken samlet i mediene avstand fra søsterens virksomhet som synsk. I motsetning til dem opptrer Alver solidarisk med sin venninne. Hun forteller kronologisk og engasjert leseren historien om Westerlunds oppvekst og utfordringer i livet.
Ikke minst får vi tilgang til den kloke og synske Westerlunds helt spesielle arbeidsmetode, hennes nøkterne livsstil og hennes litt triste og ensomme livsskjebne. Forstått og lest på denne måten er boka god og til tider velskrevet med en intelligent fornuft og nær stemme. Den vil helt sikkert nå det publikummet Alver ønsker at den skal nå. Skeptikerne derimot vil forbli like skeptiske som de var før. De er hermed advart.
Utdrag fra boken: