Hopp til innhold

Se "Bergenstoget plyndret i natt"!

Den første norske storfilmen basert på en kriminalroman var "Bergenstoget plyndret i natt". Publikum strømmet til kinoene da den hadde premiere i 1928. Du kan se den i NETT-TV, fredag 27. og lørdag 28. november.

Ada Egede-Nissen - "Bergenstoget plyndret i natt"
Foto: Norsk Filminstitutt

Fridtjof Mjøen og Ada Egede-Nissen i "Bergenstoget plyndret i natt"

Fridtjof Mjøen og Ada Egede-Nissen i 'Bergenstoget plyndret i natt' (1928)

Foto: Norsk Filminstitutt

- De to hovedrolleinnehaverne i "Bergenstoget plyndret i natt" var for superstjerner å regne. De levde halve året i Berlin, halve året i Norge, sier filmhistoriker, Nils Klevjer Aas.

Filmen hadde premiere i Bergen 17 sept 1928, og selv uten en eneste forhåndsomtale eller reklame, hadde filmen stor suksess blant norske kinogjengere. Over 100.000 nordmenn så filmen og den ble solgt til 11 andre land.

For første gang viser NRK et filmhistorisk "gullegg" i full lengde i NETT-TV. Her kan du se filmen fredag 27. og lørdag 28. november:

Filmen handler om studenten og sportsmannen Tom, som ved å foreta et væpnet ran på nattoget fra Oslo til Bergen 1. april, forsøker å vinne den vakre Gretes gunst, og å sikre seg jobben som reklamesjef i NSB.

Fra påskekrim til filmkomedie

Filmen regnes som den første norske spillefilmen laget med utgangspunkt i en kriminalroman. Boka hadde samme tittel og kom ut fem år tidligere.

Den fartsfylte romanen ble skrevet av Nordahl Grieg og Nils Lie, men gitt ut under pseudonymet, Jonathan Jerv, i 1923. Boken, som ble lansert 1. Påskedag med førstesideoppslag i Dagsavisen, med overskriften ”Bergenstoget plyndret i natt” skulle vise seg å bli en knallsuksess, og starten på en lang tradisjon med påskekrim her til lands.

Første fire år senere, på en bar i Shanghai, møter Nordahl Grieg bergenseren Thorvald Isdahl, og ideen om å lage film av boken fødes. På norske kinoer i 1928 ble Jonathan Jervs tog plyndret igjen, denne gang på stumfilm til pianomusikk og plakattekster.

Spektakulære scener

Ranet -"Bergenstoget plyndret i natt", 1928
Foto: Norsk Filminstitutt

I filmen er det påkostede og spektakulære scener fra norske vinterfjell, flotte scener fra Finse og langs Bergensbanen, og hovedrolleinnehaverene var to av datidens mest kjente filmskuespillere.

Ada Egede-Nissen og Fridtjof Mjøen levde halve året i Berlin, halve året i Norge.

Nils Klevjer Aas antar at filmens budsjett ville ha vært hatt et omfang i underkant av 20 millioner kroner, hvis den hadde blitt produsert i dag.

Lørdag 28. nobember introduserer han filmen under "Krimdagen" på Litteraturhuset i Oslo. Hele programmet, med debatter, intervjuer og konsert, kan du se direkte:

Nils Klevjer Aas, filmhistoriker
Foto: Ida Meyn
Publikum ikke modent for krim

Mens boken ”Bergenstoget plyndret i natt” regnes som en spenningsroman med alle de riktige og fartsfyllte ingrediensene, er filmen noe annet.

Det skjedde noe da historien skulle overføres til lerret - en liten justering:

- I stedet for hovedfokus på kupp og røveri, la filmen størst vekt på romansen mellom den vakre direktørdatteren Grete og den kjekke og atletiske tyven Tom, sier Nils Klevjer Aas.

Filmhistoriker Nils Klevjer Aas introduserer filmen, som også vises på Litteraturhuset i Oslo, lørdag 28. November. Han sier at filmpublikummet dengang ikke var like innstilt på krimsjangeren som mange er i dag.

- ”Dette var nok fordi samtiden foretrakk søt musikk og romanser fremfor fart og spenning” sier filmhistoriker Nils Klevjer Aas.

Krim spesial streames lørdag:

Filmplakat 2

Filmplakaten til 'Bergenstoget plyndret i natt', 1928

Foto: NRK

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober