Hvor smarte hunder er, kan diskuteres. Mye hjerne er det ikke plass til i de velformede hodene. I det lille som er, tar avdelingene for hørsel og luktesans brorparten av plassen - i tillegg til et velvoksent og ukuelig overlevelsesinstinkt.
Simpel logikk
Derfor blir hunders logikk ofte både enkel og – for mennesker – overraskende. Som når bikkja di sover uforstyrret videre når du tar på de lette penskoene, men kommer stormende lysvåken og beredt hvis du så mye som flytter på jogge- eller tursko.
Boken 'Hunden er oversatt av Elin Brodin, og utgitt på Heinesen forlag'
Foto: Heinesen forlagI Kerstin Ekmans vesle fortelling ”Hunden” er det nettopp denne logikken som nær fører den vesle valpen ut i så vel ulykke som død og fordervelse. Moren hans tror nemlig at bonden skal på jakt – han har jo den grønne jakken på – og følger etter snøscooteren ut på isen. Og vår mann, valpen, løper etter moren. Det er også logisk. Men ikke at korte ben og små kropper blir fortere slitne enn mer fullvoksent stell. Sånt er det mennesker som vet.
En liten grå en
Helt i starten av fortellingen stiller Kerstin Ekman spørsmålet; hvor begynner en fortelling? Her er svaret:
Selvlært hund
Slik blir denne vesle boken på 100 sider en fortelling om en valp som ikke bare må overleve i den nordsvenske vinteren, han må også lære alt en valp må kunne selv. Ved prøving og feiling så å si.
Jeg kunne sikkert begrunne et løft opp på et mer allment nivå også – livet er hardt, motstand gjør sterk og alt det der - men lar det være med god samvittighet. Dette er en enkel fortelling, uten å svekkes av det. Til det er skogen, fjellet, dyrene, liv og død i menneskenes vinterfravær skildret for tett og innsiktsfullt. Ekman vet noe viktig om skjønnheten i det som synes ødslig, og han kan formidle den.
Kerstin Ekman skrev denne historien for mer enn 20 år siden. Det er like fullt et flott tiltak at den nå kommer på norsk, oversatt av Elin Brodin. Jeg har nevnt skjønnheten som underbygges av forfatterens respekt for og innsikt i hundenes verden. Etter David Wroblewskis roman ”Historien om Edgar Sawtelle”, som kom i vår, er dette den fineste hundeboken på norsk i år. Banna bein, som bikkja vår ville sagt.
