"Mammaen til Titten Tei" var spion. Det trodde i alle fall den tsjekkiske etteretningstjenesten som opererte i Norge på 70-tallet. Dette står skrevet i boken "Spionen som kom for sent. Tsjekkoslovakisk etterretning i Norge" av Terje B. Englund. Han ønsker å skape en populærhistorisk spenningsfortelling ut av sitt nye arkivmateriale, men lykkes ikke.
Les:
Pløyd 3000 sider arkivprosa
Forfatteren Terje B.Englund har pløyd seg gjennom hele 3000 sider arkivprosa fra tsjekkisk etteretning på originalspråket. Det er der vi er nå - i overvåkernes historie.
Over hele verden blir gamle etterretningsarkiver nedgradert. Rapporter som unnslapp makuleringsmaskinene blir forsøkt omdannet til dokumentariske spenningsfortellinger fra den kalde krigen. I noen av disse bøkene framkommer det opplysninger som gjør at vi må revidere vår oppfatning av vår nye historie og mennesker som levde i denne tiden.
Englunds bok inneholder ingen avsløringer av betydning. Det er ingen tvil om at det var kontakt mellom tsjekkisk etterretning og enkelte norske venstreintellektuelle som Knut Løfsnes og Sigbjørn Hølmebakk, men Englund dokumenterer ikke noe annet enn at de snakket sammen. Englund har funnet ut at spionene trodde at Birgit Strøm, " mammaen" til Titten tei, var vestlig agent, ingenting tyder på at de hadde rett i det.
Det absolutte høydepunktet
Men selv om Englund ikke river masken av noen kjente nordmenn, så betyr ikke det at det kan være interessant i seg selv å få vite noe om hvordan tsjekkisk etterretning jobbet i Norge
Og boken er da også best når spionene rapporterer hjem om hvordan de opplever etterkrigs-Norge. Det absolutte høydepunktet er når spionene Frantisek Matal og Vladimir Hudík går på byen i Oslo på 50-tallet og konstaterer forskrekket at utestedene stenger allerede halv ett, at fiffen går på Grand og at de prostituerte går på Rosekjelleren. I slike øyeblikk fungerer boken som en slags konspirativ kunst- og kulturguide.
Dukker opp for sent
Disse glimtene inn i Oslos natteliv er det for lite av. Isteden bruker Englund mye krefter på å fortelle en bredere historie om den tsjekkiske etteretningstjenesten.
Dette går på bekostning av fortellingen om Stanislav Dvorak. Det er han som er "spionen som kommer for sent". Vi møter ham på begynnelsen av boken i oktober 1989. Da kunne han havnet i Norge, men blir innhentet av kommunismens og dermed også sikkerhetstjenestens sammenbrudd i hjemlandet.
Når han så omsider dukker opp igjen mot slutten av boken er det definitivt for sent til at ”Spionen som kom for sent” kan bli den populærhistoriske spenningsfortellingen den ønsket å være.
