Hopp til innhold

– Det er mye humor i skam

Debutant Ina Åsheim liker å skrive tekster om situasjoner der det gjør vondt å være.

Ina Åsheim

Ina Åsheim debuterer med romanen 'Mamma vet ikke hva som er deilig'.

Foto: Finn Ståle Felberg/Forlaget Oktober

Ina Åsheim

I disse dager debuterer Ina Åsheim med romanen «Mamma vet ikke hva som er deilig» på Forlaget Oktober. Åsheim har tatt for seg kjernefamilien, hvor alt ikke nødvendigvis er fryd og gammen.

Fortell om debutboken din.
– «Mamma vet ikke hva som er deilig» handler om en familie på tre, et barn, en mor og en far, og ei nabojente. Alle prøver å nå hverandre og være betydningsfulle for hverandre. Men i lengselen etter kjærlighet, oppmerksomhet og bekreftelse oppstår det grenseløse situasjoner, situasjoner hvor seksualitet, nærhet og distanse kommer ut av kontroll. Og rollene kastes om på. Jeg er fascinert av forestillingen om kjernefamilien som et trygt sted.

Når tenkte du første gang at du ønsket å bli forfatter?
– Da jeg var ferdig med boka.

Fortell om din vei frem til å bli forfatter.
– Jeg har lenge jobbet med tekst i ulike kombinasjoner med tegning, performance, og video-og lydinstallasjoner, men jeg merket at tekstene uttrykte noe jeg ikke fikk til i de andre kunstformene, og da fikk de en annen og viktigere rolle. Jeg skrev mer og mer utførlig, tekstene begynte å leve sitt eget liv og fikk den formen de har i dag.

Hvordan føltes det da du fikk beskjed om at manuset var antatt?
– Det var fantastisk. Jeg ble veldig takknemlig, og stolt.

Hvem er dine litterære forbilder?
– Naja Marie Aidt, Herta Müller, Carl Frode Tiller.

Fortell om din siste store leseropplevelse.
– «Bavian» av Naja Marie Aidt, består av klare, lysende noveller, situasjoner og relasjoner som plutselig blir groteske, og livsløp som vries om og vrenges. Tekstene skrur seg inn der det er bløtt og sårt. Ikke et ord for mye. Helt usentimentalt. Herta Müllers «Mennesket er en stor fasan i verden» og «Reven var alt den gang jeger». De korte og presise setningene er mettet med informasjon og åpner seg inni meg fordi det er så spesifikt det hun referere til. Store og rike tekster.

Mange drømmer om å bli forfattere. Hva er dine tips til forfatterspirer?
– Jeg skriver bra fordi jeg er uredd. Finn ut sammenhengen mellom det som berører deg i din virkelighet og fiksjonen du skriver. Finn ut hva du har på hjertet.

En av fjorårets diktdebutant, Audun Mortensen, prøver å leve lengst mulig på bokhonoraret. Hva slags planer har du for ditt bokhonorar?
– Det er et komplekst spørsmål. Jeg er veldig glad for ordningene forfattere og kunstnere i Norge har, på den annen side håper jeg at jeg en dag får betalt for det reelle arbeidet jeg legger ned i en bok.

Hvilken forventninger har du til det å debutere?
– Det er mye humor i skam. Jeg liker å skrive tekster om situasjoner der det gjør vondt å være. Jeg vil skape bilder inni folk, og utvide erfaringsfeltet vårt ved å si at akkurat på denne måten går det an å ha det, sånn går det an å føle.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober