Hopp til innhold

Morsomt og leit

Genuint morsomme romaner er ikke hverdagskost. Marit Eikemos nye bok er det; morsom på en helt ekte måte. Morsomme romaner som samtidig formidler eksistensielt alvor og menneskelig ubehag ved livet selv, er enda sjeldnere vare. Marit Eikemos ”Samtale ventar” er også en slik bok.

Forside"Samtale ventar"

Det handler om Elisabeth Brenner, den 38 år gamle journalisten som ikke lenger har kontakt. Noe har hendt, hun har kanskje ”gått på veggen”, brent seg ut? Noe sånt. En journalist som ikke jobber er jo et meningsløst konsept. Med håp om tilkobling får hun tilbud om å registrere dialektprøver for et forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen – med andre ord en slags intervjuvirksomhet, og sånt kan jo journalister.

Komikk og ambivalens

Elisabeth Brenner slår til, setter seg på båten til den vesle industribyen Einvik. Hun flytter inn i den lokale brakkebyen, det er billig, hun; eneste dame blant mannlige arbeidsfolk som kommer og går i takt med arbeidsøktenes skifting. Derfra gjenstår bare jobbenmed dialektprøvene og en lang rekke urkomiske, klassisk pinlige situasjoner, der Elisabeth motvillig, eskapistisk, løgnaktig og noen ganger oppfinnsomt forsøker å overvinne sin dype ambivalens overfor så vel oppgaven som livet, slik livet er blitt.

Å miste taket

Den travle leser på jakt etter moro vil ikke bli skuffet over denne boken. Settes imidlertid tempoet ned, tyter Elisabeth Brenners ubehag ustoppelig opp av komikken, og blir leserens eget ubehag over å lese et liv som i galopperende grad er i ferd med å miste taket i seg selv, forholdet til seg selv. Brenners jakt på nærhet, vennskap og kontakt er komisk i det ytre, tragisk i sin konsekvens – i virkeligheten som på Facebook. At de menneskene hun møter ikke har det så godt selv, på hver sine vis, hjelper ikke vår heltinne. Flere ganger under lesningen får jeg assosiasjoner til John Fantes protagonist Arturo Bandini, der han virrer omkring og holder motet oppe i 30-tallets Los Angeles. Elisabeth Brenner er like desperat. Minst.

Historie og finans

”Samtale ventar” står i nær sammenheng med det samfunnet den henvender seg til og snakker om. Einvik ligner nok Marit Eikemos hjemby, Odda, på mer enn én måte og referansene til de siste par ti-årenes vestnorske historie om industri, finans, økonomi og skandaler er flere. Samtidig vet Eikemo å balansere det hele ut med en røverhistorie og et flir. Romanens relevans blir ikke mindre av det.

Hvor skal vi hen?

Egentlig har jeg bare én innvending mot denne teksten, og den retter seg mot den konsekvente bruken av av såkalt garpe-genitiv, altså; sin, sitt ,sine i stede for den vesle s-en. Garpingen kan være så populær den vil; for meg stykker den lesingen opp og skader flyten. Når det er nevnt; Marit Eikemos språk er direkte, klart og tilgjengelig, samtidig som det fanger opp nyansene i så vel dialogene som i Brenners egne observasjoner og refleksjoner.

Det er en styrke ved romanen at leseren underveis ofte må undres over hvor dette egentlig bærer hen. At undringen på ett vis er der fremdeles ved slutten, er like fint.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober