Hopp til innhold

– Det er en veldig skitten bransje

Virkeligheten i forballverdenen er adskillig verre enn historien i krimboken «Golden Boys», mener forfatter og tidligere proffspiller Arild Stavrum.

Video Utenfor banen (11:26 @ Bokprogrammet)

Arild Stavrums siste bok ”Golden Boys” starter med et drap på Ullevål stadion. Forfatteren og den tidligere fotballtreneren mener stadion er perfekt åsted for krim. Se hele Bokprogrammet her!

Unge afrikanske talenter utsettes for ren menneskehandel, under dekke av å være overganger til fotballklubber, og norske gutter ned i 15-årsalderen blir presset til å betale fotballagenter penger.

Dette er noe av problemene forfatter Arild Stavrum skriver om i boken «Golden Boys»

– Det er så ille i virkeligheten, at jeg ikke kunne skrive det nøyaktig slik i boken. Det ville blitt for mye, sier Arild Stavrum til Bokprogrammet .

Syns du at sport og litteratur er en dårlig kombinasjon? Les Bokbloggen til programleder Siss Vik, og si din mening.

I romanen møter vi 15 år gamle talentfulle Stanley, som flere fotballagenter jakter på.

Ullevål Stadion

– Jeg skriver om en fotballagent som har en finger med i det meste som skjer i fotball-Norge. Han har fått monopol på det meste, det vil si at han kontrollerer de beste spillerne som skal inn og ut av landet. Han har rettigheter på utbygging av kunstgressbaner som denne, og han forhandler tv-avtaler, sier Arild Stavrum.

Foto: Bokprogrammet / NRK

Virkeligheten er så tøff at det på en måte ville vært urealistisk i en roman. Det er en veldig, veldig skitten bransje vi snakker om, sier Arild Stavrum.

Stavrum, som debuterte som forfatter i 2008 med «31 år på gress» , har selv lang erfaring fra fotballens verden som tidligere proff-spiller. På 90-tallet spilte han for Brann, før han ble toppscorer for Molde. Siden 2005 har han vært fotballtrener for flere lag. I boken kaster han seg over sitt eget miljø. Likevel er krimromanen snillere enn virkeligheten, mener han.

Transitt-hall

«Golden boys» åpner med et mord på en mektig fotballagent. Den fiktive fotballagenten Arild Golden har fingrene borti det meste av inntektsgivende geskjefter i fotballindustrien, inntil han blir funnet drept på Ullevål Stadion.

– Jeg mener at det er veldig mange som vil ha et motiv bak det å ta livet av en fotballagent. Da jeg skulle skrive om en drapssak i fotballen, så var det veldig fristende å bruke en fotballagent, sier Stavrum.

Arild Golden er særlig involvert i kjøp og salg av afrikanske spillere.

– Noen av de aller største talentene i verden kommer fra Afrika, og det har vært en lang historie med utnyttelse av afrikanske spillere. Spesielt har regler blitt omgått, siden man egentlig ikke kan flytte til Europa som fotballspiller før man er 18 år gammel. Da trikses det med pass, nye fødselsdatoer blir funnet opp og det gjøres utrolig mye rart.

Ifølge Stavrum har Norge blitt brukt som transittland for afrikanske spillere, og minner om tumultene rundt fotballspilleren John Obi Mikel.

– Norge har blitt brukt, sammen med noen andre land, som en slags transitthall for en del afrikanske spillere. Det er ikke mange år siden vi hadde Mikel-saken i Norge, som var veldig stor. Det var også mange mindre saker der Norge har vært et land der de har landet, spilt litt, og blitt sendt videre til større klubber.

– Det er i mange tilfeller greit når det blir gjort skikkelig, men på veien ligger det utrolig mange menneskeskjebner som er alt fra hyggelig.

Etterlyser retningslinjer

Fotballspillere

Stavrum etterlyser sterkere retningslinjer for hvordan man skal operere med unge fotballspillere.

Foto: Bokprogramnmet / NRK

Fotball-agenter er en veldig lite regulert bransje, mener forfatteren.

– Hvis du ser på fotball i de siste årene, er de veldig mye rart som skjer. Det er mange saker der politiet har vært og hentet fotball-ledere. Det er klart at dette er grobunn for en del historier i fra dette miljøet. Fotballen har vært en kriminalroman i det siste året, vil jeg si.

I romanen kritiserer en av karakterene – forsvarsadvokaten Steinar Brunsvik – Norges Fotballforbund for å ha total mangel på ettersyn.

– Det er ikke noen spesielle regler for hvor mye en agent kan kreve av en fotballspiller. I verste fall kan man finne en gutt på 15 år her i Groruddalen, og få lurt ham til å gi fra seg store deler av lønnen sin til en fotballagent. Jeg syns det er veldig rart at det ikke er sterkere retningslinjer for hvordan man skal operere med så unge spillere, sier Stavrum.

Syns du at sport og litteratur er en dårlig kombinasjon? Si din mening i Bokbloggen .

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober