Nye avslutninger på Hemingway-klassiker

Denne uken slippes en ny utgave av Ernest Hemingways klassiker Farvel til våpnene i USA – med nye avslutninger, alternative titler og håndskrevne notater.

– Et innblikk i hvordan et stort verk ble til

Ifølge avisen The New York Times, inneholder boken 47 alternative avslutninger skrevet av Hemingway selv, i tillegg til håndskrevne notater og deler av manuset som forfatteren valgte å utelate.

De ulike utkastene hadde siden 1979 vært arkivert i en Hemingway-samling på John F. Kennedy-biblioteket i Boston. Det var den amerikanske forfatterens barnebarn, Sean Hemingway, som gransket dem.

– Jeg tror lesere som er interessert i skriving og i å forsøke å skrive selv vil finne det interessant å se på et stort verk og få et innblikk i hvordan det ble til, sier Sean Hemingway, som selv er kunstkurator ved Metropolitan-museet, til avisen.

• Les også: Familiebråk om Hemingway

Kunne ha fått tittelen «Love in War»

I artikkelen siterer The New York Times noen av utkastene til Hemingway, og skriver at de varierer fra et par korte setninger til flere avsnitt.

I Herman Wildenveys norske oversettelse fra 1930, er det siste avsnittet i boken «Men etter at jeg hadde fått dem ut og lukket døren og slokt lyset, var det ingen hjelp i det. Det var som å si farvel til en statue. Etter en stund gikk jeg ut, forlot hospitalet og gikk tilbake til hotellet i regnet.»

I en av de alternative avslutningene, som kalles «The Nada Ending», skriver Hemingway: «That is all there is to the story. Catherine died and you will die and I will die and that is all I can promise you.»

I en annen, kalt «Live-Baby Ending», skriver han «There is no end except death and birth is the only beginning».

Den nye utgaven inneholder også en liste med alternative titler som Hemingway angivelig vurderte å bruke, deriblant «Love in War», «Every Night and All» og «Of Wounds and Other Causes».

Skrev om slutten flere ganger før han var fornøyd

I et intervju i The Paris Review i 1958, ble Hemingway spurt om han pleide å omskrive tekstene sine mye mens han arbeidet med dem. «Det spørs,» svarte forfatteren, «jeg skrev om slutten til Farvel til våpnene, den aller siste siden, 39 ganger før jeg var fornøyd».

Ifølge The New York Times, hadde dessuten 41 av de 47 avslutningene allerede blitt listet opp i Bernard S. Oldseys Hemingway’s Hidden Craft: The writing of A Farewell to Arms, fra 1979.

Dette er likevel, ifølge forlaget Scribner, første gangen alle de 47 avslutningene er samlet i sin helhet i en og samme utgivelse.

• Les også: – Slik slutter alle bøker

– Nesten som en lek

Gyldendal har gitt ut de aller fleste av Hemingways bøker på norsk.

Janneken Øverland, redaktør for oversatt skjønnlitteratur i forlaget, er overrasket over hvor mange forskjellige avslutninger den nye utgaven inneholder, men sier samtidig at omskrivinger er mer vanlige enn mange kanskje tror.

– Mange forfattere lager forskjellige utkast, særlig av begynnelsen og slutten, som er veldig viktige deler i en bok, sier hun til NRK.no.

Hun synes heller ikke at det er oppsiktsvekkende at det amerikanske forlaget vil «holde forfatteren i live» og skape ny interesse rundt hans verker, men tror selv at utgivelsen i større grad vil treffe spesielt interesserte.

– Dette blir nesten som en lek. Jeg har ikke lest disse avslutningene selv, men det kunne selvfølgelig vært morsomt, avslutter hun.

– En evig aktuell forfatter

En av dem som er interessert i hvordan den nye utgaven av Farvel til våpnene ser ut, er professor i amerikansk litteratur Nils Axel Nissen ved Universitetet i Oslo.

– Det er alltid interessant å se hvordan en forfatters kreative prosess fungerer. Kanskje særlig Hemingway, som er kjent for å fokusere mye på stilistiske virkemidler. Dette kan være en mulighet for å komme seg inn i hans «verktøykasse», sier Nissen.

I likhet med Øverland er han ikke overrasket over at boken nå utgis med nytt stoff.

– Hemingway er en evig aktuell forfatter som har holdt seg bra i universitets- og leserkretser. Man kan ikke klage når noe sånt skjer, det er en måte å holde hans navn levende på, fortsetter han.

Hemingway-klassiker

Romanen A Farewell to Arms ble utgitt i 1929. Den handler om forholdet mellom en såret amerikansk soldat og en britisk sykepleier i Italia under første verdenskrig, og er et av Hemingways mest kjente verker.

I arbeidet med boken brukte forfatteren noen av sine egne opplevelser som frivillig i ambulansetjenesten i Italia under krigen.

Romanen ble filmatisert både i 1932, med Gary Cooper og Helen Hayes i hovedrollene, og i 1957 med Rock Hudson som Frederick Henry og Jennifer Jones som sykepleieren Catherine Barkley.

Ernest Hemingway debuterte i 1923 med Three Stories & Ten Poems, men slo for alvor gjennom over hele Europa med romanen The Sun Also Rises fra 1926 (på norsk Og solen går sin gang).

Han skrev etter hvert en rekke suksessromaner (mange av dem har siden blitt filmatisert) og utmerket seg også som novelleforfatter.

I 1954 fikk han Nobelprisen i litteratur, og sju år senere tok Hemingway sitt eget liv, slik hans far hadde gjort før ham.