Bokbloggerne tar igjen anmelderne

Bokbloggerne popper opp på Internett, og utfordrer de profesjonelle litteraturanmelderne. Mange lesere forholder seg nå til hva bloggerne mener før de bestemmer seg for hvilken bok de vil lese. Denne rollen var det bare litteraturanmelderne i aviser, radio og blader som hadde før.

Nå får mange bloggere dessuten tilsendt anmeldereksemplarer fra forlagene, på lik linje med bokanmelderne, for å omtale bøkene i bloggene sine. Dette har ført til at flere bokanmeldere har begynt å kjenne bokbloggerne puste dem i nakken.

– Fyller et tomrom

Kristine Isaksen, leder for arbeidsutvalget for Seksjon for litteratur i Norsk kritikerlag , mener at det er viktig med profesjonelle litteraturkritikere som har ryggen fri, og ikke er bundet av noen forlags interesser.

– Kritikere har en viktig rolle i å vurdere og evaluere samtidslitteraturen. En anmeldelse skal være noe mer enn en bokanbefaling, og de som leser anmeldelser kan være sikre på at de som har skrevet dem ikke har en interesse i å selge eller markedsføre bøkene som er anmeldt. Å være kritiker er dessuten en jobb man får betalt, og mange legger mye yrkesstolthet ned i tekstene sine, sier Kristine Isaksen.

– Jeg tror ikke kritikerne er "redde" for bloggerne, men man er nok litt bekymret for at folk ikke ser forskjellen på kritikere og bloggere, mener hun.

Isaksen tror likevel at vanlige folk klarer å skille mellom en litteraturanmeldelse på nett og omtale av boken i en blogg.

– Jeg tror folk klarer å skille mellom en bokanbefaling – typisk blogg, og en vurdering av en bok –- typisk anmeldelse. Jeg skriver selv i VG, og har anmeldt en del romanseriebøker og "dameromaner". Det som er påtakelig i romanseriesegmentet er at det finnes veldig få anmeldelser av denne typen bøker i aviser, blader og tidsskrifter, men utrolig mange blogger omtaler dem.

Hun tenker at bokbloggerne fyller et tomrom i den norske litteraturkritikken – for eksempel når det gjelder romanseriebøker og typiske dameromaner.

– Bloggene er ofte lite selvhøytidlige, umiddelbare, morsomme, raske på labben, og omtaler "høyt og lavt" – som på nevnte bokhoran.se. De er underholdende å lese - ofte litt magasinaktige og løs i snippen – og bidrar på sin måte inn i den litterære samtalen.

Isaksen mener bloggerne som omtaler serieromaner for å få gratis bøker, ikke bidrar så mye.

– De har ingen ambisjoner om å kvalitetsvurdere dem, slik som jeg har når jeg anmelder, sier hun.

• Les også: Tre menn om dameromaner
• Les også: – Snobbete og sjikanerende

– Lager buzz

Isaksen synes ikke at bokbloggere fremstår som tradisjonelle litteraturanmeldere.

– Jeg synes bloggerne først og fremst omtaler bøker og lager buzz rundt bøkene på en annen måte enn anmeldere gjør.

Isaksen viser til den svenske bokbloggen Bokhora .

– Dette er en anerkjent og svært populær svensk bokblogg som fire damer skriver. Her er det småintervjuer, notisstoff og bokanbefalinger/anti-anbefalinger, men ingen riktige anmeldelser, synes nå jeg.

Kristine Isaksen mener det beste for bokens del, er at den blir omtalt mye i offentligheten.

– Jo flere som omtaler og diskuterer litteratur, desto bedre blir den offentlige litterære samtalen – det er bra at alle kan starte en blogg og begynne å mene, synes nå jeg.

Det har vært og pågår en diskusjon i Kritikerlaget om folk skal kunne søke opptak på grunnlag av bloggtekster.

– Problemet med bloggerne er at de ikke må bli godkjent av en redaksjon, som anmeldere må, sier Isaksen.

Etisk dilemma

Litteraturkritiker Anne Cathrine Straume tror de færreste klarer å skille klart mellom profesjonell kritikk og omtale på bokblogger.

– Både forlag og bokhandler viser stadig oftere til positiv omtale på en bokblogg, på samme måte som de viser til profesjonelle anmeldelser. Dette er jo et problem som gjelder nettet generelt – kildekritikk blir stadig viktigere, men kanskje yngre nettbrukere er blitt bedre trent i å ikke ta alt som ligger på nettet for god fisk? sier Anne Cathrine Straume.

Straume mener det kan være et etisk problem at bloggerne ikke nødvendigvis forholder seg til journalistiske retningslinjer.

– Det går for eksempel på at man ikke anmelder bøker av mennesker man kjenner personlig, og at man ikke selv har gevinst av å skrive positivt om en bok, sier Anne Cathrine Straume.

Straume mener det kan være et etisk problem at bloggerne ikke nødvendigvis forholder seg til journalistiske retningslinjer.

– Det er flott med diskusjon om bøker, og kjempefint at så mange ser verdien av å skrive om bøker de har lest, og vil dele leseropplevelsen med andre. Det som eventuelt kan bli problematisk, er om leserne tror de får en uhildet litteraturkritikk. Bokomtalene i bloggene er ofte ”con amore” – dette er lesere som skriver om en bok de har likt godt og vil anbefale.

– Hva tenker du om at bokbloggerne også får jevnlig tilsendt anmelder-eksemplarer fra forlagene?

– Forlagene skal selge bøker, så de må jo sende til hvem de vil. Den kortsiktige gevinsten kan være positive anmeldelser og jungeltelegraf som fører til økt salg. På lengre sikt kan de vel undergrave sin egen rolle som seriøst arbeidende forlag som bruker mer krefter på lettvint salg og reklame enn på å dyrke frem den gode litteraturen.

• Les også: Pass deg for robotbøker

Straume mener det dreier seg mest om å dele selve leseropplevelsen i bloggsfæren.

– Det er nok oftere anbefalinger og deling av en leseropplevelse enn ren litteraturkritikk å finne i bokbloggene.

– Hva gir du leserne, som en blogger ikke kan gi?

– Hvis man leser en litteraturkritikk i en dagsavis, et tidsskrift eller hører / leser den på NRK, så vet man at habiliteten er i orden. Avis - / radiokritikerne anmelder bøker som profesjon, de har ingen gevinst av å snakke godt eller dårlig om en spesiell bok.

– Dessuten er de profesjonelle kritikerne mennesker som har lest bredt og har et godt referansegrunnlag – og i lykkelige tilfeller også en kompetanse og relevant utdanning som kan gi en kritikk som går ut over den rene smaksdommen av den eller den konkrete boken.

– En profesjonell kritiker vil i større grad – og nå sier jeg slett ikke alltid, for det finnes mange beleste og akademisk orienterte bokbloggere også – kunne gi en analyse av boken i et større perspektiv. Leserens personlige smak kommer i andre rekke, det er verkets litterære kvaliteter som først og fremst diskuteres, understreker Straume.

Vant med å bli guidet rundt

Litteraturkritiker Marta Norheim, mener at bloggere må få lov til å skrive og mene det de vil om bøker.

– Mange bloggere er gode lesere og gir tips og råd til andre om bøker det er verdt å se nærmere på. Bloggerne er brukerorienterte. Måten de skriver om bøker på, ligger ofte nærmere det markedsavdelingene i forlagene gjør enn det kritikerne gjør, sier Marta Norheim.

Norheim trekker fram av vi tross alt lever i en tid der leserne er vant med å bli hjulpet og guidet av media.

– "Media hjelper deg-” og anbefalings-journalistikk står sterkt, og det er fort gjort å gå i surr med hva som er kritikk og hva som er entusiastiske lesere som tipser om gode bøker.

– Forlagene siterer ofte begeistret kritikker på bokomslaget. Dersom bloggere slipper til her, har skruen gått rundt en gang til i systemet, spesielt dersom det er bloggere som får gratiseksemplarer av forlagene mot å skrive positive ting, eller viss bloggerne på andre måtar er i litt for nær kontakt med forlaget.

– Det er en gråsone her. Det hadde vært ryddig hvis bloggerne oppga hvilken status de har i forhold til forlaget, slik at ikke bøker får masse godord som blir oppfatta som kritikk men som i realiteten er reklame betalt av forlaget.

– Dersom forlagene i neste runde bruker formuleringer fra bloggeren i reklamen for boken, har vi et enda større problem. Jeg vet ikke om dette skjer, jeg bare føler at vi kan være på vei dit, sier Norheim.

Viktig med uavhengighet

Norheim mener at et av litteraturkritikernes sterkeste kort i forhold til bok-bloggerne, er at de kan argumentere for hvorfor en bok er god eller dårlig. Kritikaren har dessuten lest mange bøker og er dermed i stand til å sette den nye boka inn i sammenhenger, mener Norheim.

– Det gjelder i forfatterskapet, i aktuelle tendenser eller i historisk ramme. Eller, når det er aktuelt: Se boken i sammenheng med tendenser og hendelser i tiden. Og så må kritikeren skrive godt og fengende. Dette er den ideelle kritikeren. Jeg skulle ønske det var flere slike, sier Marta Norheim.

• Les også: Bokbloggerne - de nye synserne

Bokblogger Elin Brend Bjørhei, har blogget lenge som Bokelskerinnen , og har mange faste lesere.

Hun mener det er viktig at vi har både bloggere og profesjonelle bokanmeldere.

– Jeg tenker at det er veldig viktig at vi har begge deler, og at det ene ikke utelukker det andre. Det er viktig at man omtaler bøker, enten det gjøres på blogg eller i avis. Gode bokanmeldere er absolutt forbilder som man kan lære noe av, sier Elin Brend Bjørhei.

Selv om det for tiden er mange som blogger om bøker, føler ikke Brend Bjørhei at det er blitt mer konkurranse mellom bokbloggerne.

– Det jeg opplever er at tilveksten har ført til flere diskusjoner rundt bokblogging innad i bokbloggermiljøet, og det er bra, sier hun.

Isabella Danielsen, som har Gråbekka`s bokblogg – er et av de nye tilskuddene til bokbloggersfæren.

– Jeg stortrives med å blogge om det jeg elsker, nemlig bøker. I starten begynte jeg å blogge fordi jeg ble så inspirert av å lese mine medbloggeres blogger. Jeg ville også dele mine leseopplevelser med de rundt meg og kanskje inspirere andre til å lese, så derav begynte jeg å blogge, sier Isabella Danielsen.

– Jeg har gjennom bloggen fått mange nye bekjentskaper og jeg blogger nå også for de det er veldig sosialt, men også for å bli en bedre leser og anmelder. Med det mener jeg at jeg vil bli flinkere til å uttrykke meg skriftlig om boken jeg leser, og bli mer reflektert som leser, sier hun.

Selv foretrekker hun å lese andre bokbloggeres meninger om bøker, framfor profesjonelle kritikere.

– Jeg må innrømme at jeg leser veldig lite profesjonelle bokanmeldelser. Jeg leser som regel heller mine medbloggeres bokanmeldelser. Jeg liker dem bedre fordi jeg har en bedre relasjon til dem. Man har jo ulik smak på bøker, men man har jo noen man deler samme smak på bøker og dersom de sier at en bok er god, vet jeg at den er det og at den vil passe for meg også.

– Men jeg respekterer de profesjonelle bokanmelderne, de har jo mer faglig dybde når de skriver bokanmeldelser, så jeg kan lære mye av dem.

Det er rom for alle, tenker Danielsen.

– Det er kommet mange nye bokbloggere inn, deriblant meg selv. Jeg synes det bare er moro at flere vil dele sin lidenskap for bøker, det er ikke annet enn positivt. Jeg føler ingen konkurranse oss imellom, det er rom for alle.