Hopp til innhold

Kjemiske våpen-vaktbikkje får fredsprisen

Nobelkomiteen har valgt å hedre Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) med Nobels fredspris 2013 for organisasjonens langvarige arbeid med å utrydde kjemiske våpen.

Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland

Leder i Nobelkomiteen Thorbjørn Jagland understreker at OPCW har «etablert bruk av kjemiske våpen som et folkerettslig tabu».

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland viser til at kjemiske våpen ble brukt i utstrakt grad under 1. verdenskrig, og at Genevekonvensjonen i etterkant bare forbød bruken, men ikke produksjonen eller lagring av kjemiske våpen.

– Under 2. verdenskrig ble kjemiske midler brukt i Hitlers masseutryddelser. Kjemiske våpen har blitt brukt i mange anledninger av både stater og terrorister, sier Jagland.

Det virkelige vendepunktet kom på 1990-tallet da Saddam Hussein brukte kjemiske våpen under krigen mot naboen Iran og mot sin egen kurdiske befolkning.

I 1993 ble Kjemivåpenkonvensjonen, som organisasjonen OPCW er satt til å håndheve, lagt frem for undertegning etter 12 års forhandlinger. Denne konvensjonen forbyr, i motsetning til Genevekonvensjonen, også produksjon og lagring av kjemiske våpen.

– Siden det har OPCW arbeidet for at konvensjonen blir iverksatt. De har etablert bruk av kjemiske våpen som et folkerettslig tabu, sier Jagland.

– Kan være viktig for å løse krisen i Syria

Nobelkomiteens leder viser også til angrepet med kjemiske våpen i Syria i sommer.

– Det som er viktig med OPCW, er at den nå er blitt et instrument for å løse krisen i Syria med sikte på kjemiske våpen. Det kan også åpne opp for en bredere løsning på krisen i Syria, sier Jagland.

OPCW har nå 27 eksperter i Syria. Den første gruppen var på plass 1. oktober, den andre kom denne uken.

– Jeg tror denne tildelingen vil sette søkelyset på behovet for å få løst det syriske problemet veldig fort, sier Jagland.

Bildene fra Damaskus i midten av august sjokkerte en hel verden. Selv om det hadde vært fire antatte angrep med bruk av ulovlige kjemiske stridsmidler på våren og sommeren, var det det femte angrepet som utløste den store internasjonale vreden.

Våpeninspektører fra FN og fra Organisasjonen for forbud av kjemiske våpen var allerede i Damaskus da angrepet den 21. august kom i Ghouta, noen få mil unna.

Etter massivt internasjonalt press lot president Bashar al-Assad våpeninspektørene slippe til. Det ble begynnelsen på slutten for Syrias kjemiske våpen.

Siden har det gått i rekordfart. Under trusselen av et amerikanskledet angrep, begynte selv Russland, Syrias nærmeste internasjonale allierte, å røre på seg.

I løpet av to hektiske uker ble FNs sikkerhetsråd enige om en resolusjon om at Syria måtte forplikte seg å gi det internasjonale samfunnet kontrollen over sine kjemiske våpen – som de aldri formelt hadde innrømmet å ha – og deretter samarbeide om å ødelegge dem.

Ansvaret ble lagt på OPCW, eller Organisasjonen mot kjemiske våpen.

– Nedrusting er et sentralt punkt i Alfred Nobels testamente. Den norske nobelkomité har gjennom en rekke priser understreket behovet for å avskaffe kjernefysiske våpen, sier Jagland.

– Komiteen vil med denne prisen til OPCW bidra til avskaffelse av kjemiske våpen.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Video: Se historien om OPCW

Video: Se historien om OPCW

Tok beslutningen før Norge ble bedt om destrueringshjelp

Han opplyser at OPCW har vært nominert til Nobels fredspris flere ganger, også før 2013. I år var organisasjonen altså igjen blant de til sammen 259 kandidatene til fredsprisen og ble til slutt stående igjen som vinneren.

Dagen etter at Nobelkomiteen hadde sitt siste møte for året, meldte NRK at Norge er blitt bedt om å ødelegge Syrias kjemiske våpen i Norge.

Jagland poengterer at komiteen ikke har noen mening om Norge bør etterkomme forespørselen eller ikke, men understreker at beslutningen om å gi prisen til organisasjonen mot kjemiske våpen ble tatt før henvendelsen kom.

– Vi vil først og fremst framheve det viktige instrumentet verden har for å kvitte seg med kjemiske våpen, sier han under .

Bare seks som ikke er medlemmer

Da verdens land kunne undertegne kjemivåpenavtalen i 1993, sluttet raskt 130 land seg til. Først i 1997, fire år senere, trådte den formelt i kraft etter at 65 land formelt hadde ratifisert den.

Konvensjonen med sitt fulle navn Convention on the Prohibition of the Development, Production, Stockpiling and Use of Chemical Weapons and on their Destruction har fire hovedpunkt:

  • ødeleggelse av alle eksisterende kjemiske våpen under internasjonal inspeksjon
  • overvåkning av den kjemiske industrien for å hindre at nye våpen finnes opp og settes i produksjon
  • bistand og beskyttelse til medlemsstater som utsettes for trusler om bruk av kjemiske våpen
  • fostring av internasjonalt samarbeid for å styrke konvensjonens iverksettelse og fremme fredelig bruk av kjemi

OPCW har sitt hovedkvarter i nederlandske Haag. Norge sitter for øvrig nå i en toårsperiode i OPCW s styre.

Alle land som blir part i konvensjonen, blir også automatisk medlem av OPWC.

Inntil i høst var det kun Angola, Egypt, Israel, Myanmar, Nord-Korea, Sør-Sudan og Syria som ikke hadde bundet seg til å respektere konvensjonen.

Nå i høst har syriske myndigheter gitt uttrykk for at de nå følger konvensjonen og har tatt innledende steg for å signere og ratifisere den, etter press fra verdenssamfunnet og sin allierte Russland.

Israel og Myanmar har signert, men ikke ratifisert konvensjonen.

Jagland: – En klar påminnelse til USA

Dette påpeker også Thorbjørn Jagland. Han retter også en påminnende finger rettet mot tidligere fredsprisvinner Barack Obama.

– Noen stater er fortsatt ikke medlemmer av OPCW. Enkelte medlemmer har ikke overholdt tidsfristen, som var april 2012, for å ødelegge sine kjemiske våpen. Dette gjelder spesielt USA og Russland.

– Dette er en helt klar påminnelse til dem som har de største lagrene av kjemiske våpen som har ratifisert konvensjonen, om å skynde på sitt arbeid med å kvitte seg med sine våpen, særlig fordi de krever at andre skal gjøre det samme, som for eksempel nå Syria.

Russland og USA har ødelagt henholdsvis 60 og 90 prosent av sine lagre av kjemiske våpen, ifølge OPCWs siste årsrapport.

Har redusert våpenarsenalene med over 80 prosent

Kjemikonvensjonen er regnet av mange som den mest vellykkede nedrustingskonvensjonen.

Innen utgangen av september i år hadde OPCW ødelagt nesten 82 prosent av verdens kjemivåpenlagre.

USA og Russland arbeider fortsatt med destruksjon av sine våpenlagre. De to supermaktene bygget under den kalde krigen opp enorme kjemivåpenlagre. Det samme gjorde flere andre mindre land, blant dem Syria og Libya – foruten nevnte Irak – blant andre.

Libya har gjennopptatt prosessen med destruering av sine kjemiske våpen etter en pause i forbindelse med opprøret mot Gaddafi-regimet. Den nye regjeringen samarbeider nært med OPCW, og sammen har de gått løs på de rundt 50 prosentene som gjenstår.

Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2013 skal tildeles Organization for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW) for dens omfattende arbeid for å avskaffe kjemiske våpen.

Under første verdenskrig ble kjemiske våpen brukt i betydelig grad. Genèvekonvensjonen av 1925 forbød bruk, men ikke produksjon og lagring av kjemiske våpen.

Under andre verdenskrig ble kjemiske midler anvendt i Hitlers masseutryddelser. Senere har kjemiske våpen vært benyttet flere ganger både av stater og av terrorister.

I 1992-93 ble det utarbeidet en konvensjon som forbød også produksjon og lagring av slike våpen. Denne trådte i kraft i 1997.

Siden da har OPCW gjennom inspeksjoner, destruksjon og på andre måter arbeidet for at konvensjonen blir iverksatt. 189 stater har til nå tiltrådt konvensjonen.

Konvensjonene og OPCWs arbeid har etablert bruk av kjemiske våpen som et folkerettslig tabu. Den siste tids begivenheter i Syria, hvor kjemiske våpen igjen er tatt i bruk, har understreket behovet for å styrke arbeidet med å avskaffe slike våpen.

Noen stater er fortsatt ikke medlemmer av OPCW. Enkelte medlemmer har ikke overholdt tidsfristen, som var april 2012, for å ødelegge sine kjemiske våpen. Dette gjelder spesielt USA og Russland.

Nedrustning er et sentralt punkt i Alfred Nobels testamente. Den norske nobelkomite har gjennom en rekke priser understreket behovet for å avskaffe kjernefysiske våpen.

Komiteen vil med denne prisen til OPCW bidra til avskaffelse av kjemiske våpen.