Suu Kyi hyllet med gallamiddag: – Hun har alltid vært et forbilde

– Dette er en veldig spesiell dag for Nobelkomiteen og for hele Norge, sa Thorbjørn Jagland til NRK.no.

Som leder av Nobelkomiteen er han stolt over at en av historiens mest berømte prisvinnere nå endelig er i Norge. I 21 år har man ventet på at hun skal holde sitt Nobelforedrag.

– Det kanskje mest spesielle er å se hvor rørt hun er selv, mente Jagland.

Hele det offisielle Norge var til stede under middagen, inkludert kongeparet. I tillegg var innbudte gjester, fra politikk, næringsliv, nobelkomiteen og burmamiljøet.

• Les også: Fullpakket program for Suu Kyi

Burma-venner

Oslos ordfører Fabian Stang kom sammen til middagen med leder av Stortingets utenrikskomite, Ine Marie Eriksen Søreide.

– Det at det tok 21 år før hun fikk komme hit etter at hun fikk fredsprisen viser at fred og frihet er verdt å kjempe for i lang tid. Jeg håper det norske folk vet å sette pris på hennes besøk, sier Stang.

• Les: Hyllet av hundrevis av sine egne

Søreide la ikke skjul på at hun har sett opp til Suu Kyi lenge.

– Det er fantastisk å ta imot henne. Hun har alltid vært et politisk forbilde, mente hun.

Flere av de kvinnelige statsrådene kom i bunad, deriblant justisminister Grete Faremo, som hun humoristisk fortalte var godkjent av moren per bilde.

– Welcome again

– Welcome again, var statsminister Jens Stoltenbergs velkomsthilsen da han tok imot hovedpersonen på brosteinen inne på festningen.

Det var gått kun 30 minutter siden de sist hadde snakket sammen på den felles pressekonferansen i Parkveien.

• Les: – Tvilte aldri på at jeg kom hit

I mellomtiden hadde æresgjesten rukket å skifte til en kremfarget og blåstripet fotsid kjole og lys jakke.

– Det føles som om jeg har kjent landet lenge, selv om jeg aldri har vært her før, sa Suu Kyi på spørsmål om hvilket forhold hun har til Norge, før hun gikk opp trappen og inn til middagen.

Bak henne, diskré i følget, kom den yngste sønnen, Kim Aris som mottok prisen på hennes vegne i 1991 sammen med sin eldre bror Alexander.

De var da 14 og 18 år gamle, og bildet av de to unge alvorlige guttene som tok imot den berømte gullmedaljen på scenen med bildet av sin mor i bakgrunnen, ble det store symbolet på prisutdelingen. Likeledes deres vinking fra Nobel-balkongen på Grand Hotel.

• Les: Slik ble hun verdens demokratiikon

– Det er mange problemer som gjenstår, og det er ingen enkel vei fremover, sa Stoltenberg til NRK mens han ventet på gjesten.

– Men Norge kan fortsette å gi situasjonen oppmerksomhet, slik at det er lettere å slåss for demokrati, la statsministeren til.

– Hvorfor er hun så viktig?

– Hun har en svært sterk personlighet, som har gjort at hun spiller en sterk rolle, der få har gjort det samme tidligere, sier han.

Takket Norge

Under sin korte talen før festmiddagen tok til, takket Aung San Suu Kyi Norge for at det så fast «valgte å stå ved vår side».

– Det ble nevnt at det er 21 år siden Nobels fredspris ble tildelt meg. I løpet av 21 år er når et menneske blir voksne, og i løpet av disse 21 årene er vår bevegelse i Burma blitt voksen. Det er derfor vi har startet på en ny vei – og vi håper alle våre gamle venner vil følge oss på den veien. Uten venner som Norge, hadde vi ikke vært der vi er i dag.

– Verdien av venner lærer man bare når man er omgitt av fiender. Mange av oss har hatt denne erfaringen i Burma og vi verdsetter våre venner på en måte få forstår, sa nobelprisvinneren.

– Vennskap og vennlighet har vært det som har reddet oss i våre mange år med kamp. Mange har spurt oss hvordan vi har holdt ut, det er fordi vi føler oss forpliktet til vår sak fordi våre venner har forpliktet seg til den, de også. Det er derfor jeg føler at forsoning er mulig, og at fred verden over er mulig.

Hun understreket med et smil at det å komme tilbake til Europa, er som å komme til et annet kosmos med et helt annet tempo på et helt annet nivå enn livet hun har levd. Og at hun ikke er vant med å skifte tidssoner lenger, slik hun uten vanskeligheter gjorde før.

Siden 1989 har hun tilbrakt til sammen 15 år i husarrest, i lange perioder i fullstendig isolasjon uten noe kontakt med omverdenen.

– Jeg er oppriktig forbauset hvor mange som gjenkjenner meg fra gaten i Oslo, i det bilen kjørte forbi. Det var det samme jeg opplevde i Bern. Denne varmen som strømmer mot meg.

– Jeg er svært takknemlig for all denne varmen og vil formidle det til det norske folk, som har stått så fast sammen med oss.